– Ja, det var en stor lettelse å kunne sette i gang første grisinga i nytt hus før jul. Vi har levd med midlertidige og urasjonelle løsninger i litt for lang tid. Det gamle fjøset var fra 1979/80, men midlertidige løsninger har en tendens til å leve lenge. Vi har flyttet på griser mellom husa i 30 år, og nå har vi omsider fått alt under ett tak, sier Arne Johan Lund (40).
«Ikke fabrikk»
De driver også med kjøttfe, men det har bestandig vært gris på garden i Kasfjord, ei drøy mil nord for Harstad. Arne Johans far, Olaf Lund, bygde grisehus til 12 purker i 1979.
– Jeg søkte egentlig om å få lov til å ha 16 purker, men da fikk jeg klar beskjed av de lokale landbruksmyndighetene om at noen fabrikkproduksjon av gris skulle de ikke ha noe av i Nord-Norge, sier Olaf og trekker på smilebåndet.
Sterk utvikling
Det har rent litt vann i havet siden den tid, også i Kasfjorden. I dag driver de kombinert svineproduksjon oppunder grensa for konsesjon. I fjor produserte de 11-1200 slaktegriser, og solgte litt smågris i tillegg, så kombinertprosenten er høy.
– Jeg drev i lag med far siden -97. Da kjøpte vi en eiendom som ble bygd om til slaktegrisproduksjon. Den gamle fødeavdelingen lå fortsatt på hjemgården, så drifta var litt tungvinn.
Samtidig begynte far å ta regnskapsutdanning ved Høgskolen i Trøndelag, sier Arne Johan.
Bygde første trinn
Han kjøpte hjemgarden i 2004 etter egentlig å ha drevet den i flere år. Tre år senere søkte de Sparebank 1 for å få bygge litt for gris. Det var satt av ekstra midler til griseproduksjon i Troms, men Lund fikk nei. Han ga seg likevel ikke, og i 2009 fikk han bygd første del av det nye huset, slaktegrisavdelingen. Den ligger et stykke nedenfor hovedgarden, hvor den gamle fødeavdelingen fortsatt var. Men planen har hele tiden vært å utvide det nye slaktegrishuset med en ny og moderne fødeavdeling. Da vi så fikk MRSA-utbruddet i 2015 så krevde det full sanering. Da ble det fart på byggeplanene igjen, og vi bygde på 340 kvadratmeter med ren fødeavdeling, forteller Arne Johan.
Stort løft
Her er det til sammen 32 fødebinger, to avdelinger á 16 binger. Det er våtfôring i hele huset, og nå er omsider alt under ett tak. Både arbeidsmessig og smittemessig har dette vært et stort og viktig løft. Det er romslige smågrishjørner i de nye fødeavdelingene, som er bygd som FS-binger. I den gamle fødeavdelingen oppe i garden var det mye tett golv, og det tok to timer bare å gjøre rent i fødeavdelingen. I det nye huset er det selvfølgelig mye lettere å stelle. Huset har vakumutgjødsling, og det går bra sjøl om de bruker mye flis. En spylebil leies inn to-tre ganger i året for å blåse opp systemet.
Har gått bra
På grunn av det bratte terrenget på sørvestsiden måtte det dreneres ekstra grundig rundt og under huset. Arne Johan skrudde innredningene sjøl, og greide å brekke armen under avslutningen av byggeprosessen. Men nå fungerer ting som de skal, og heretter slipper de å måtte flytte dyr mellom driftsbygningene. De fikk halvannen million i støtte fra Innovasjon Norge til prosjektet, men ingen lån derfra.
– Jeg synes det har gått greit produksjonsmessig og økonomisk. Vi hadde litt problemer med omløp ved siste bedekning, men vi regner med at det vil rette seg. Vi har hatt litt problemer med stabil levering av sæd fra Norsvin. Vi får det med landpostbudet, og det kan gå langt på dag før vi vet om vi får pakken eller ikke. Jeg frykter jo at dette kan bli et enda større problem hvis posten kutter ut ombæringen annenhver dag, sier Arne Johan Lund.