Publisert: 11.01.2019 Oppdatert: 11.02.2019

Stikkord:

Fôringstrategi til slaktegris

Gjør du det riktig?

Her hjemme er vi alle kjent med både enhetsfôring og ­fasefôring. Ved enhetsfôring benyttes samme fôrslag i hele vekstperioden. Danskene har studert effektene av dette ­nærmere. 


Øystein Moen, Norsvins fagavdeling 

Mitt intrykk er at de fleste fôringsrådgivere i Norge i dag anbefaler fase­fôring, fordi dagens slaktegris har et enormt vekstpotensiale, god fôrutnyttelse og et større behov for proteiner, spesielt de første 45 dagene i slaktegrisperioden. I tillegg kan man fôre med et billigere og et svakere fôr på slutten, slik at man unngår overfôring og kaster penger ned i gjødselrenna.

På den danske svinekongressen i ­Herning i fjor høst fikk vi høre et spennende foredrag av Tina Sørensen og Jesper Poulsen fra Seges. Her ble det vist resultater fra et fôringsforsøk som Seges har utført. Forsøket gikk ut på å teste hvilken fôringsstrategi som ga høyest produksjonsverdi. Forsøket er under publisering, og derfor ikke endelig avsluttet (afprøvning nr. 1382). 

Hensikten
I diagrammet (Seges) ser man hensikten med fasefôring. Den gule linja er det teoretiske protein/lysinbehovet til slaktegrisen gjennom vekstperioden. Gjennom å fasefôre tilpasser man proteintilførselen i forhold til proteinbehovet. Figuren viser at ved et enhets-/normfôr er det underdekning av protein i starten av vekstperioden og en overdekning av protein på slutten.

Seges kjørte tre grupper med gris samtidlig med ulik fôringstrategi, henholdsvis enhetsfôring, 3- og 5-fase­fôring. Det var ca. 770 griser i hver avdeling med samme innvekt. I snitt fikk grisene samme mengde fordøylig lysin/kg tilvekst (20,2 g), og lik mengde fordøylig lysin/FEsv, men da fordelt på ulikt tidspunkt.

Overraskende små forskjeller
Ser vi i tabellen har vi resultatet fra forsøket. Det var overraskende små forskjeller mellom de tre ulike fôrings­strategiene. Forsøket viste at de tre fôringsstrategiene med samme total mengde med fordøyelig lysin gjennom tilvekstperioden, men tildelt i forskjellige faser, ga stort sett de samme produksjonsresultatene. Seges poengterte til slutt at det ikke var statistiske sikre forskjeller mellom de tre gruppene i fôringsforsøket.

Også her?
Hvor mye dette forsøket kan relateres til Norge er ikke godt å si. For det første har vi et annet dyremateriale med andre genetiske egenskaper. Her i Norge har vi et generelt høyere aminosyreinnhold i fôret enn i Danmark. Med den helsestatusen vi har, og den gode fôrutnyttelsen grisen har her, så er det mye som taler for å fasefôre. Kanskje har du mye igjen for å ha en gris som får dekket sitt energi- og proteinbehov fra start til slutt, og da sitte igjen med bedre produksjonsresultater, bedre økonomi og en fornøyd gris.