Generasjonsskifte på gårdsbruk

Som eier av en gård kan man velge å beholde gården til man går bort, eller gjennomføre generasjonsskiftet mens man lever. Dersom man beholder gården til man går bort så «slipper» man å ta stilling til vanskelige spørsmål og arveoppgjøret overlates til arvingene selv. Det er en viktig årsak til at enkelte eiere av gårdsbruk, særlig i familier med forventet uenighet knyttet til hvem som skal overta gården, skyver den vanskelige avgjørelsen foran seg helt til man selv går bort. Mest vanlig er det imidlertid med generasjonsskifte mens seniorgenerasjonen fortsatt lever. I levende live kan senior som hovedregel disponere helt fritt over sine verdier uten å måtte se hen til arvelovens begrensninger om pliktdelsarv. Det er vanlig å ønske likebehandling av sine barn, men mange ganger kan det være vanskelig å gjennomføre i praksis. Det kan også være andre grunner til ønske om å forfordele noen blant sine etterkommere. Enkelte begrensninger for ens disposisjonsfrihet kan likevel følge av odelsloven. I tillegg er det begrensninger dersom man sitter i uskiftet bo. Ved eventuell forfordeling blant etterkommerne mens senior lever er det viktig å få avklart om senior har gitt forskudd på arv som skal føre til fradrag i framtidig arv for den begunstigede, eller om generasjonsskiftet ikke skal påvirke et framtidig arveoppgjør.

Odelsloven virker i stor grad inn på det handlingsrommet som foreligger ved gjennomføring av et generasjonsskifte. Blant annet har loven regler om hvilke eiendommer som er å anse som odlet, hvem som er odelsberettiget til slike eiendommer, og hvilken prioritet som foreligger mellom dem. I tillegg er det slik at loven har regler både om fraskrivelse av odelsrett og forhåndstilbud til odelsberettigete for å få avklart om odelsberettigete vil gjøre odelsretten gjeldende. Disse siste reglene er derfor særlig aktuelle med tanke på planlegging og gjennomføring av et ønsket generasjonsskifte. Det første som må avklares er imidlertid om gården er odlet slik at odelsloven kommer til anvendelse. Til dette skal bemerkes at reglene om hvilke eiendommer som kan oppfylle kravene til å bli odlet har vært endret flere ganger. Blant annet ble arealgrensene i 2017 økt til 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord. I tillegg må det foreligge en eiertid på 20 år for at eiendommen skal ha blitt odlet.

Kårrettigheter m.m. er fortsatt vanlig i generasjonsskifter på gårdsbruk. Seniorgenerasjonen kan som en del av generasjonsskiftet holde tilbake rettigheter. Rettighetene kan være til fordel for en selv, eller til fordel for andre. For seniorgenerasjonen selv er det typisk borett som etableres. For andre, gjerne søsken til den som overtar gården, er det typisk rett til å få fradelt tomter. Man må særlig merke seg at slike tomterettigheter kan være gjenstand for foreldelse. Rettighetshaverne bør derfor følge opp sine rettigheter etter gjennomføring av generasjonsskiftet for å unngå risiko for at rettighetene går tapt.

Arveavgiften er fjernet, men skattereglene er fortsatt av sentral betydning. Det er derfor viktig å se hen til skattereglene i forbindelse med planlegging av generasjonsskifter. Særlig viktig er det å avklare om junior overtar seniors skatteposisjoner.

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.