Frisk satsning på smågris

Frisk satsning på smågris

Smågrismangel har lenge preget svensk svineproduksjon. Men nå skjer det noe. Stadig flere bygger ut for purker. I Söderköping 20 mil sør for Stockholm har Catrin og Jan Siverskog fordoblet produksjonen.

De har akkurat rukket å kjøre en omgang i det nye grisefjøset, og de flyttet inn i de siste avdelingene i april. Der mange andre svenske svineprodusenter nå er i ferd med å starte, er Catrin og Jan Siverskog på Evertsholms Gård i mål.

– Jeg er glad vi er ferdige og ikke skal begynne bygge nå, sier Catrin Siverskog. For nå har prisene på hus og innredning gått opp, og leveransetidene er lange. Den som vil bestille betongelementer til grisehus i dag får dem ikke levert før etter nyttår.

Ekteparet Siverskog på sin side kan konsentrere seg om grisene og at det nye fjøset fungerer. De må venne seg til en produksjon som er dobbelt så stor som da de sist bygde ut i 2000. Da gikk de fra å være rene slaktesvinsprodusenter til å bli medlemmer av en purkering. Når de valgte å ta et nytt steg med en dobling av produksjonen til knapt 6000 slaktesvin i år handler det ifølge Jan Siverskog om å skape mer sysselsetting på gården og jevnere arbeidsbelastning.

– Før hadde vi grisninger hver åttende uke, og rolig imellom. Nå får vi grisninger hver fjerde uke, forklarer Jan.

Større produksjon med to heltidsansatte og en på deltid om sommeren gjør det også lettere for paret å skjemalegge frihelger og ferier.

MER MØKK

Catrin titter inn i bingene (svenskene kaller det bokser) til noen to måneder gamle slaktegriser, og konstatere oppgitt at det er mer møkk i det nye huset enn i det gamle. Forskjellen handler om bare to millimeter på spaltebredden. Nye forskrifter krever 18 millimeter hos slaktegrisen. I det gamle fjøset er spaltene 20. jan kommer trillende med ei vogn full av spon og rister på hodet under skjermlua.

– Det er typisk klåfingrede politikere som ikke vet hvordan ting fungerer i praksis. Dette fører til at bonden bruker mindre halm fordi den setter seg fast, sier han.

Og det blir alt for mye skraping av møkk og mer møkkete for grisene, påpeker Catrin. Bortsett fra de irriterende spaltemillimeterne synes de det nye huset fungerer bra. I dag kan de ta imot 46 purker fra purkeringen hver fjerde uke. Samtidig sender de tilbake til navet like mange purker som har gjort jobben sin. Etter fem ukers diegivning forlater de enhetsboksene i en av de tre grisingsavdelingene. De fem uker gamle smågrisene får bli der i seks uker til for så å skysses over korridoren til en av fire slaktesvinavdelinger med plass for 410 griser i hver.

BOKSER PÅ MOTEN

Jan og Catrin har vært fornøyd med enhetsboksene fra danske Funki som de satte inn i 2000. Derfor har de valgt samme løsning igjen. Den eneste forskjellen fra det gamle fjøset er at enhetsboksene er knapt 40 centimeter lenger, samt at de har valgt å lage troa for tilvekstgrisene 15 centimeter lenger.

– Når unggrisene er 30 til 35 kilo blir det fort trangt ved troa i enhetsboksene, sier Jan.

Catrin påpeker at det synes å gå mote i innredninger. Da de bygde sist, var enhetsbokser inne. I dag innreder de fleste i Sverige med spesialiserte fødebinger og egne tilvekstavdelinger.

Catrin peker på ei drektig purke som snurrer rund i bingen og forsøker å bygge bo av halmen. Hun synes det er som det skal være. Men de fleste som bygger nå sørger for å ha mulighet til å kunne fiksere purkene. Hun sier at det jo har sine fordeler. Men selv ville hun ha en binge som gir purka plass til å bevege seg. Så får hun heller bare passe på å være til stede de første kritiske dagene etter grisinga og redde smågris fra å bli klemt i hjel.

JEVNERE LUFT

Hun peker opp på luftinntakene i taket og forteller at ventilasjonen i det nye huset fungerer bedre. I det gamle huset blir det trekk fra luftinntaka. Selv om temperaturen fra den halmbaserte golvvarmen er som den skal være, gjør trekken at de nyfødte grisene blir kalde. Det gjør at de har vært nødt til å heve temperaturen litt i hele huset. Dermed går ikke smågrisene inn under varmelampene i hjørnet, men ligger ute i bingene og skjelver. I det nye huset er luftvolumet ifølge Jan det samme, men hvert luftinntak er mindre, det er flere av dem, og de sitter tettere. Dermed blir varmen i hele huset jevnere, og smågrisene trekker inn under varmelampene slik de skal.

– Det er artig at dette ble bedre i det nye huset, kommenterer Catrin fornøyd. Et annet problem de har hatt i det gamle huset er nemlig en tendens til at mange nyfødte griser havner i troa når de begynner å bevege seg rundt.

– Der er det kaldt og fuktig, og siden de ikke greier å komme ut selv fryser de i hjel. Det er glatt som en rutsjebane oppi der, påpeker Catrin.

Purka kan også klemme i hjel smågrisene i hjørnet av bingen. Dette har de løst ved å sette opp en pinne eller et stag i enden av boksen. Denne lille detaljen er kanskje den store revolusjonen i det nye fjøset, sier Jan med et smil. Nå kan ikke purka rygge med rumpa inntil døra til boksen. Dermed havner ikke smågrisene i fôrrenna.

5,6 MILLIONER

Prislappen på det nye huset endte på 5,6 millioner kroner. Jan anslår at i egen arbeidsinnsats verdt 400 000 kroner kommer i tillegg til dette. Det eksisterende våtfôringsanlegget hadde kapasitet til å doble produksjonen, så her er det ikke gjort investeringer. Men utvidelsen av produksjonen har ført med seg at en maskinhall er bygd om til halmlager, og det er investert i et nytt lagringssystem for det egenproduserte kornet. Fra eget kornlager går det årlig igjennom 1400 tonn korn, i hovedsak bygg og hvete, til fôrkjøkkenet i det eld- ste fjøset. De fôrer med våtfôr, også til avvenningsgrisene, noe som ikke er så vanlig i Sverige. Med slaktegrisen som eksempel består fôrblandingene av bygg, hvete, soya, premiks og vann. På de cirka 4600 målene dyrker de også frø av oljevekster, timotei og lin.

EGNE PURKER?

Et mål for drifta framover bør være at de greier å heve seg litt fra 10,5 avvente smågriser per purke, mener Jan. Catrin på sin side er litt skeptisk til at purka får for mange griser. Når det er 12 og 15 levende fødte i ett kull blir det trangt om plassen.

Om det å være medlem i en purkering, sier de at satellittpurker er bra for den som ikke kan så mye om gris, og som vil komme i gang. Neste skritt er kanskje egne purker? Jo, nikker Jan. Det er en tanke som ligger og modner i hodet.

– Vi betaler 1,2 millioner kroner for sattillitpurkene, og det er jo mye penger. Og dels må du dele resultatet ditt med andre, dels er kvaliteten på purkene ujevn, påpeker han.

– Det er som da vi var slaktesvinprodusenter. Du får ta det som kommer. Kvaliteten på slaktegrisene blir bedre hvis du har dem hele veien, istemmer Catrin.

– Miljøet er det samme, fôret er det samme, og de slipper å få nye kompiser. Da er jo rangordningen dem imellom på plass.

LESER AV GRISEN

Inne i den ene fødeavdelingen konstaterer hun grisingsfeber hos ei purke som har grisa samme natt og på morgenkvisten. De nyfødte smågrisene er åpenbart sultne, men de får ikke tak i det de vil. De puffer og puffer, men Catrin kjenner at juret er knallhardt der hun bøyer seg over purka. Hun legger merke til en detalj til. De små hårene mellom smågrisens ører står rett opp. Det er noe som ikke stemmer.

Jan titter opp og smiler. Han sier det er det som heter «djuröga». Øye for dyr. Catrin er god til å lese av grisene. Selv synes han at han kan tyde de større grisene. De små derimot er vanskeligere.

– Det å kunne lese av grisene er noe som kan trenes opp, sier Catrin Siverskog.

Fakta Fordobler til 6000 slaktesvin

Catrin og Jan Siverskog på Evertholms Gård: – medlemmer i en purkering, tar imot 46 purker hver fjerde uke – fôrer opp 5 700 slaktegriser per år, litt salg av smågris – 10,5 avvente per purke – 12 levende fødte per purke – tilvekst på 923 g/dag – fôrforbruk på 34,8 MJ/kg tilvekst – 1,2 prosent dødelighet – 2 heltidsansatte, en ekstra i vekstsesongen – omsetning: 6,8 millioner kroner – Catrin er styremedlem i Östergötlands grisproducenter som skal arrangere Sveriges Grisprodusenters årsmøte i Vadstena den 15.– 16. juni.