Framtidige muligheter

Bakgrunnen for landsvinets sterke konkurransekraft er kombinasjonen av effektivitet på slaktegrisegenskaper, kombinert med svært gode reproduksjon, moregenskaper og dyrevelferd.

Avl for moregenskapene og dyrevelferd ble i vesentlig grad tatt inn i avlsarbeidet på slutten av 1990-tallet, med økende vektlegging i årene deretter. Det er resultatet av dette som nå materialiserer seg gjennom blant annet resultatene fra TN70-purka. Det er nå viktig å ta med seg denne suksessen inn i framtida når nye mål skal settes, og nye teknologier og kunnskaper skal tas i bruk.

Globalt er det nå stort fokus på bærekraft og klima. Bærekraft som blant annet berører ressursutnytting i framtidig matproduksjon, bruk av mindre medisiner, bedre dyrevelferd og dyrehelse og en svineproduksjon med lavere klimaavtrykk i form av CO₂-utslipp. Dette vil være viktige områder for Norsvin og norsk svineavl ved vektlegging av egenskaper og valg av teknologier framover.

Konkret betyr det at vi må fortsatt utvikle et avlsmateriale som bruker minst mulig ressurser per produsert mengde svinekjøtt. Vi må sørge for at dette nås gjennom et purkemateriale som produserer livskraftige smågriser med stor overlevelsesevne (lavere dødelighet), ei purke som er robust, har god atferd og som melker godt, og har god fôrutnytting, en smågris som har stor motstandskraft mot sjukdom, har stor tilvekst og god fôr- og proteinutnytting. Slaktegrisen må fortsatt bedre sin gode fôr- og proteinutnytting, sin gode tilvekst, og sin gode atferd og helse.

Dette er bare noen eksempler på utviklingsbehov i forhold til økt bærekraft, dyrevelferd og klima. For å utvikle nye egenskaper og forsterke dagens, må vi være i stand til å ta i bruk ny teknologi og kunnskap innen digitalisering og big data. Norsvin er godt i gang med å få på plass dette, og ser lyst på framtidige muligheter.

Om å ta ansvar
Framtidige muligheter for norske svineprodusenter og norsk svineproduksjon handler og om å ta ansvar. Ansvar i forhold til framtidig bærekraftig matproduksjon, ansvar i forhold til forbrukerens krav til dyrevelferd og matsikkerhet, og ansvar for å tilpasse produksjonen til markedets etterspørsel etter svinekjøtt.

Siste års erfaringer viser at dette er ansvarsområder som vi som næring må ta på alvor, og sørge for å gjøre noe med. Det er ingen tvil om at vi alle har et klart forbedringsområde som går direkte på vårt omdømme som næring. Skal vi lykkes i å bedre omdømmet, må vi alle sammen, Norsvin som avlsorganisasjon og den enkelte svineprodusent, innse at utviklingen må innrette seg etter framtidige krav, og ikke etter fortidas.