Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Framtidas veterinærutdanning!


Framtidas veterinærutdanning!

 

Regjeringen har i forbindelse med revidert statsbudsjett foreslått at Norges veterinærhøgskole skal flyttes til Ås til det nye Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunnen for dette forslaget er at veterinærhøgskolen har behov for betydelige investeringer i den nærmeste framtid, blant annet trengs det et nytt klinikkbygg for husdyr.

Veterinærhøgskolen i Oslo har i dag til dels meget dårlige lokaler, spesielt gjelder dette for undervisning og oppstalling av store dyr. Det er snakk om investeringsbehov i størrelsesorden 1 milliard kroner. Det er derfor naturlig i forbindelse med disse investeringsbehovene at man ser hvor det er mest hensiktmessig å legge framtidas veterinærutdanning. Ved det nye Universtitetet på Ås vil man få nye og framtidsretta lokaler både for dyr, studenter, forskere og undervisere. Her vil man også kunne få et spennende faglig samarbeid mellom miljøene på Ås og veterinærene. Det gjelder innenfor husdyrfag, fôring, miljø, næringsmiddelfag og flere andre fagmiljøer. På Ås har man topp kompetanse innenfor både husdyr, akvanæring og mat. Dagens lokalisering på Adamstua i Oslo er ikke hensiktsmessig hvis man tenker noen tiår framover.

For oss som ønsker veterinærer i framtida som kan betjene norsk husdyrproduksjon best mulig virker det spennende å få et tettere samarbeid mellom miljøene på Ås og Veterinærhøgskolen.

Hvilke krav stilles til framtidas veterinærer?

Først og fremst at de skal være dyktige i sitt primære fagområde nemlig veterinærmedisin, kunne stille diagnoser og behandle sjuke dyr. Men det er ikke lenger nok, vi krever også at veterinærene skal være dyktige i forebyggende helsearbeid og være rådgivere for svineprodusentene på grisegulvet når det gjelde planleggingen av produksjonen, hvordan optimalisere produksjonen i forhold til dyrehelse, miljø, dyrevelferd og økonomi for produsenten.

For å få den nødvendige kunnskap i disse fagområdene som ligger i randsonen rundt de sentrale veterinærfagene er det sannsynligvis en styrke om man flytter Veterinærutdanningen til Ås. Fra Rogaland er det tatt et initiativ til å flytte deler av veterinærutdanningen dit. Argumenter for dette er at her har man meget tett husdyrmiljø og det er enkelt for veterinærstudentene å få praksis. Allerede i dag er deler av Veterinærhøgskolen lokalisert her og det er også praksis for veterinærstudentene her. Dette kan fortsette selv om man flytter til Ås.

 

I forbindelse med diskusjonen rundt lokaliseringen av framtidas veterinærutdanning har Den Norske Veterinærforening kommet med et oppsiktsvekkende utspill. Veterinærforeningen sier at en stadig mindre del av veterinærutdanningen dreier seg om landbruk. Det er derfor lite fremtidsrettet å flytte Norges veterinærhøgskole til Ås. Utviklingen fremover tilsier at kontakten med de ikke-landbruksrelaterte fagområdene vil få stadig større betydning for veterinærutdanningen. Det er viktig å ha tett kontakt med det medisinske miljø i Oslo. Det er smådyrpraksis som er framtida for de norske veterinærene, mener Veterinæreforeningen.

Sannsynligvis er Veterinærforeningen her på kollisjonskurs med store deler av sin medlemsmasse. Store deler av den norske veterinærstand hadde vært arbeidsløse uten husdyrproduksjon og landbruk i Norge. Størsteparten av dagens yrkesaktive veterinærer har sin inntekt fra husdyrproduksjonen i Norge. Dette gjelder veterinærer som er direkte engasjert i stordyrpraksis, men vi har også en meget stor andel som er sysselsatt i næringsmiddelkontroll, offentlig tilsynsvirksomhet på distrikts, regionalt og sentralt nivå. Det er veterinære arbeidsoppgaver i departement, næringsorganisasjoner, helsetjenester mm. Videre er nesten all veterinærmedisinsk forskning som foregår i dag på Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen finansiert av midler som er relatert til matproduksjon og landbruk. Meget liten del er finansiert av «kjæledyr»- midler. Det er derfor mildt sagt spenstig av Veterinærforeningen å si at framtida for veterinærene er kjæledyr, og at det av den grunn er viktigst å ha kontakt med det medisinske miljøet i Oslo.

 

Norsk matproduksjon skal i framtidas tøffe konkurranse overleve blant annet på vår gode husdyrhelse, lave medisinbruk, trygge mat og gode kvalitet. Her er det behov for dyktige veterinærer som kan bidra til å sikre norsk matkvalitet av høy standard. Hvis man løfter blikket og ser 15–20 år framover er det ikke tvil om at en framtidsrettet Veterinærhøgskole bør lokaliseres på Ås.