Framtida er online

Framtida er online

Norske bønder har etter hvert fått et veldig godt forhold til internett, og enda bedre vil det bli. Mye av kommunikasjonen mellom produsent og varekjøper går nå via internett og e-post.

Det kreves stadig større effektivitet og raskere informasjonsflyt i næringa vår. Til dette er internett et suverent verktøy. Min påstand er at norske svineprodusenter aldri har vært sinker på dette området, men tvert i mot vært flinke til å ta i bruk ny teknologi og se nye muligheter.

Dette er en meget viktig grunn til at In-Gris Web nå blir en realitet. Det er lett å se fordeler med en webløsning hvor alle jobber mot samme server med en stor database. Men det er også en del utfordringer, bl.a. at en nå må være online (oppkoblet til internett) hele tiden når en skal jobbe med programmet.

ADSL/BREDBÅND

Dette spiller liten rolle for de som har ADSL/bredbåndstilkobling til internett, fordi det koster det samme uansett hvor mye du er online på nettet. Men for produsenter som ikke har tilgang til ADSL eller ikke ønsker det, og må bruke ISDN eller et analogt modem, så vil tellerskrittene tikke jevnt og trutt. Det koster nå mellom 8 og 10,- per time + 59 øre i oppkobling å være oppkoblet (Telenorpriser per juli 05). Da kan du selv enkelt regne ut kostnaden ved internettbruken din. Men det må også sies at det er flere måter å bruke programmet på. Noen velger å gjøre registreringer fra notatmateriell for en lang periode tilbake, og trenger derfor kun å koble seg opp mens registreringene gjøres. Andre vil ha tilgang til programfunksjoner hele dagen mens de er i fjøset, og da må en være oppkoblet hele tiden for effektiv bruk. For sistnevnte brukergruppe er ADSL en klar fordel.

TILGANG I FLERE HUS

For de som allerede har, eller skal skaffe seg ADSL/annen bredbåndstilkobling til internett, blir utfordringen å få tilgang i flere hus, både i hovedbygningen og i fjøset.

Ligger fjøset veldig nær hovedhuset, og det ikke er hindringer i veien i form av betong i veggene eller andre fysiske hindringer så kan det gå greit med en trådløs overføring via en bredbåndsrouter og eventuelt et ekstra aksesspunkt. Fordelene med et trådløst system er at en slipper kabling og kommer raskt på «nett».

VIKTIG Å VURDERE

Hva slags system som passer må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Forhold som spiller inn er: • Avstand mellom våningshus og fjøs • Terreng/høydeforskjeller • Betongvegger, og lignende.

Men uansett så bør du få noen til å teste dette for deg for å se om overføringshastigheten er stabil og god nok, før du går til innkjøp av utstyr. Ta en prat med noen som leverer data/kommunikasjonsutstyr, så får de vurdere hva som passer din gård.

Sikkerheten i et trådløst system er god, og er ingen god grunn til ikke å velge trådløst. Der det ikke funger slik at en ikke ønsker trådløst utstyr, så må det legges/trekkes kabel mellom husene. (Våning og fjøs) Ligger det allerede kabel/kabelrør i bakken med ledig kapasitet er svaret enkelt, da trekkes det en kabel til. Hvis det ikke er noe eksisterende som kan brukes, er dette en fin jobb for en minigraver. Grav ei kabelgrøft og legg i et rør som det passer å dra kabel i.

Utstyr som trengs ved et kablet system:

Installasjonskabel cat.5 eller 6. En cat.5 installasjonsboks i hver ende av kabelen. (en i våningshuset og en i kontoret i fjøset) Det brukes vanlig patchekabel cat.5 mellom veggboks og Pc/router. Vanlig 10/100 nettverkskort i alle pc’er.

Trådløst system:

I et trådløst system der flere pc’er skal på internett, trenger du en trådløs bredbåndsrouter (kostpris 600–700,-) og trådløst nettverkskort i alle pcer som skal kobles til trådløst ca 400–500,-. Noen nye pc’er (litt påkostete modeller har dette som standard, også bærbare pc’er).

I enkelte tilfeller trenger du også et trådløst aksesspunkt i tillegg for å oppnå tilstrekkelig signalstyrke. Dette kan være i form av ei utvendig antenne (kostpris fra ca 1300,- og oppover) i tillegg. Nå har det også kommet routere med MIMO teknologi, som står for Multiple In Mutiple Out. Dette er en antenneteknikk for bedre rekkevidde og hastighet. Koster ca 1300–1500,-, altså ca dobbelt så dyr som en vanlig trådløs router. Et trådløst nettverkskort koster fra ca 400,- og oppover.

For deg som ikke har bredbånd/ ADSL i dag kan du sjekke på internett om det er tilgjengelig der du bor. Er du Telenorkunde gå inn på www.online.no, er du Tele2 kunde går du inn på www.tele2.no.  De aller fleste bredbåndstilbydere har internettsider hvor du kan legge inn ditt telefonnummer for sjekke om du kan få ADSL. Ved bestilling kan du også velge om du vil at en montør skal komme hjem til deg.

Stadig flere steder i landet får tilgang til ADSL/bredbånd, så fortvil ikke om du ikke har tilgang i dag. Den vil nok komme om ikke så alt for lenge.