Stikkord:
Fra villagris til vinnergris
Jarle Benum kjenner Norsvins historie bedre enn de fleste. Han har vært med hele veien fra den gangen de solgte smågriser til framfôring hos villabeboere på Verdalsøra, og galten gikk rundt på bygda i befruktningens tjeneste.
– Det var jo et avlstiltak det også, sa Benum til det 50 års-jubilerende avlsbesetningsmøtet på Hamar i november. Her leverte han et underholdene og informativt tilbakeblikk på noe av det som har skjedd i løpet av denne tida. Det som begynte å røre seg mot slutten av 50-tallet skulle bli et tidsskille for norsk svineavl. Den gangen var det offentlig ledelse av svineavlen, og landbruksdirektøren oppnevnte et bredt sammensatt utvalg til å ta seg av saken. I dette utvalget satt også Jarle Benum. Det ble opprettet såkalte avkastningsstasjoner, og i samarbeid med meieriene ble det satt i gang purkekontroll.
Flying start
– Men det var først når Norsk Svineavlslag ble etablert, på tross av sterk offentlig motstand, at det ble fart i sakene. Samspillet mellom lagets første formann Erik Kjøs og de to Harald’ene (Hoff og Skjervold) ble avgjørende og vellykket. Alle tre hadde stor evne til å tenke framover og korte ned avstanden mellom teori og praksis til et absolutt minimum. Evnen til å organisere, gjennomføre og sette avlstiltakene inn i et samvirkestyrt system ga oss en flying start. Jeg minnes denne tida med stor glede, selv om vi ikke eide penger og slet tungt i starten. Det var først i 1963-64 at vi fikk midler fra Omsetningsrådet. Men slakterisamvirket gjennomførte et lite trekk på hver gris som ble slaktet for å finansiere den første aktiviteten. Den første avlsplanen kom raskt på plass. Det var om å gjøre å starte rånetesting. Topprånen den gangen brukte 3,15 fôrenheter per kilo tilvekst. Tilveksten var 702 gram per dag, og spekktykkelsen var 27 millimeter. Gjennomsnittstallene var langt dårligere. Dette forteller ganske tydelig hvor undervurdert svineholdet i Norge egentlig var. Da Harald Hoff etter hvert kjørte rundt med en ultralydmåler på pick-up’en skapte det stor interesse rundt på bygdene. Mange ville måle spekket, sa Benum blant annet. Han har sjøl drevet foredlingsbesetning på landsvin i hele 25 år, altså halvparten av Norsvins levetid.
En mer robust gris
Det var også noen nye på avlsbesetningsmøtet denne gangen. Norsvin har som kjent søkt etter nye avlsbesetninger, og en snau håndfull er på langtidsopplæring. Avlsbesetningsmøtet var godt besøkt denne gangen, blant annet var flere formeringsbesetninger representert enn før. Avlssjef Eli A. Bryhni understreket av hovedmålet for avlen framover er å få en robust gris, en gris som kan tilpasse seg forskjellige produksjonsmiljøer og markeder i framtida. Superpurka vil derfor bli tonet litt ned. Det vil bli lagt større vekt på eksteriør, særlig spene- og benkvalitet. Smågrisenes evne til å overleve skal økes. Og det norske landsvinet skal naturligvis fortsatt være helt i tet når det gjelder fôrteffektivitet. For å greie dette skal den nye datatomografteknologien utnyttes for det den er verdt. Molekylærgenetiske studier vil bli intensivert med tanke på at en i framtida kan bruke gener som grunnlag for utvalg som alternativ til dagens metoder.