Fra skipsrederjobb til frilandsgris

I dag har de 30 purker utendørs i kombinertproduksjon. Nedenfor hagen på Holm Søndre i Vestby ligger 10 hytter på rekke og rad. Over hyttene svever en noe skummel ravnlignende drage. Den skremmer vekk måker. Ut av ei hytte titter det fram en smågris, så en til, og dermed kommer også grisemor. Grisehyttene er danske, og har smågrishjørne i det ene hjørnet.
– Eget smågrishjørne gjør at vi kan bruke smågrislampe. Det redder mange grisunger i vinterhalvåret, forklarer Kristian Sandem. Han og ektefelle Monica Been var urbane byfolk i Oslo. Der hadde de gode jobber hos skipsreder Leif Høegh & Co. De hadde ingen planer om flytte på landet og drive gård, men  etter en sommerferie i Valdres for åtte år siden bestemte de seg for nettopp å gjøre det. – Vi ønsket ikke å sitte på kontor resten av livet. Vi ville prøve et liv på landet og med husdyr, forteller Monica og Kristian. I ett år lette de etter en passende gård å kjøpe. I 2010 kom de til Holm Søndre i Vestby.

Fra korn til sau og frilandsgris
Gården Holm ligger i kornområdet i Akershus og tett på grensa til Østfold. Gården har 155 daa dyrka jord og det var kornproduksjon fram til 2011. Men gårdens nye eiere satset annerledes, først på sau og grasproduksjon, og deretter frilandsgris. De første årene prøvde de å selge alt kjøttet i egen regi. Fortsatt gjør de det med sauen (40 v.f. spælsau), men grisen har blitt økologisk og selges gjennom Grøstadgris.
– Et halvt lam veier ikke mye og er relativt enkelt å selge. Men en halv gris blir for mye for de fleste. Det er både sikrere og enklere å selge gjennom Grøstadgris. De har et opplegg som gir en bra pris for økologisk frilandsgris, forklarer Kristian.

Bilde: Slaktegrisen går i hytter med plass til 10 på to separate områder. På vinteren fl yttes slaktegrisen nær gårdstun og tilgang til vann. Monica Been er Oslojente, men har sammen med Kristian tatt agronomutdannelse i helger. I dag jobber både Monica og Kristian fullt på gården i Vestby. Kristian Sandem er egentlig fra bondefamilie i Enebakk, men foreldrene har aldri drevet gård. Det gjør Kristian, og han trives med frilandsgris. Økonomisk gir grisen også klart større bidrag enn sauen. Men det er mer jobb.

Purke med grisunger på gården Holm Søndre. Antall avvente ligger på ca. 10 per kull. Grising skjer i hytter utendørs.

Åtte uker puljesystem
På Holm Søndre er det kombinert produksjon med 30 purker i åtte ukers puljesystem. Det betyr ca.10 purker griser samtidig. Hver hytte har et inngjerdet areal på minst 10 x 20 meter til rådighet. Men i tiden før grising går alle purkene sammen som ei pulje. Området med hytter flyttes rundt på gården. Etter perioden med gris harves og sås området med nytt gras. – Vi får et ferdig pløyd område, sier Kristian. Men samtidig er det veldig stor forskjell på hvor mye hver enkelt purke roter i jorda.
– De ivrige grisene roter opp området sitt på et par dager, men normalt går det  mye lenger tid, sier Kristian.

Vann en utfordring
Holm har sommervann inn til griseavdelingen. Når purkene går sammen i ei gruppe har alle fri tilgang på vann. Hvis ikke serves det vann i et stort drikkekar to ganger daglig. Kristian har en firehjuling med henger påmontert en 1000 liters tank til dette.
– Vannforsyning blir fort mye jobb, og det er derfor viktig å få til et enkelt men fleksibelt vannopplegg med frilandsgris. Særlig er dette utfordrene vinterstid. Vi jobber stadig for å finne bedre og enklere opplegg, forklarer Kristian. Løsningen med amerikanske tørrfôringsautomater som fylles med storsekk synes de derimot fungerer rimelig bra. Automatene har de importert selv og montert dem på flyttbare treplater med mål 2×3 meter. To binger deler en automat. Kraftfôret er økologisk, og produsert av Felleskjøpet for Grøstadgris.

Tung slaktegris i skogen
To ulike plasser på gården og rett ved skogen finner vi 10 større slaktegrishytter. Her går slaktegrisen med tilgang til skogareal.  Regelen fra Grøstadgris er at hver slaktegris skal ha minst 200 m² uteareal. Men med skogen har de minst det dobbelte arealet på Holm. Og her får de gå til slaktevekten nærmer seg 100 kg.

-Grøstadgris betaler mest når slaktevekten passerer 95 kilo. Vi sikter derfor på denne slaktevekten, sier Kristian. Vestbybøndene har ingen vekt som veier grisen, men med målebånd og stadig mer erfaring blir anslagene på slaktevekt på Holm Søndre bedre og bedre. Fôrforbruket har de ikke noe tall på. – Det varierer gjennom året. På våren når det er mye å spise ute går det klart mindre kraftfôr enn på vinteren, forklarer Kristian. Fôrbruket er likevel en god del høyere enn med slaktegris innendørs. Alder ved slakting er typisk 26 uker.  Grøstadgris ønsker imidlertid å komme fram til måling av fôrforbruket i frilandsgrisproduksjonen sin.