Forskjellen for de firbente er de tobente

Forskjellen for de firbente er de tobente

«Vil du spille i superligaen er det ikke nok med ei super purke. Du må også ha en super røkter»

Vi har hatt et spedgristap på om lag 15 prosent i Norge de siste åra. Tapet er altfor stort, både med tanke på dyrevelferd og økonomi. Det er ikke alle årsaker til spedgrisdødelighet som røkteren kan ta ansvaret for. Men det som er helt udiskutabelt er at produksjonsresultatene kan variere svært mye under ellers like forhold, altså med samme genetikk i dyra og noenlunde samme innrednings- og produksjonsforhold.

Da kommer en ikke utenom de tobente som ferdes i grisehuset. I dette nummeret av Svin har vi mange reportasjer om hvordan en kan få ned dødeligheten og øke antall avvente. En av klisjeene en ofte hører når det blir snakk om gode og mindre gode resultater i grisebingen er denne; den største forskjellen på griser er mennesker. Og nå har vi også fått det vitenskapelig bekreftet. UMB-forskere slår fast at det er røkteren som avgjør resultatet ved store kull, altså ved kullstørrelser på mer enn 12.

Du kan også lese om den danske veterinæren som har en kunde eller to som faktisk greier 35 avvente over tid i store besetninger. Og du kan lese om kuavløseren på Byneset som på fritida steller noen få purker hjemme på gården sin, og får 30 avvente han også. Videre har vi snakket med en rogalending som begynte med å sveise sammen en enkel bøyle som felles ned i bingen noen dager etter grising for å redusere tapet. Etter å ha prøvd dette i noen kull mener han at inngrepet gir en halv grisunge mer i antall avvente.

Så det går an. Det er kanskje slik at den største forskjellen på griser er mennesker. Så hvis du vil spille i superligaen er det ikke nok med ei super purke. Du må også være eller ha en super røkter. Og det kan jo være utfordring god nok. 

«Vil du spille i superligaen er det ikke nok med ei super purke. Du må også ha en super røkter» 

Nordens høyeste

Ny norsk kalibrering av kjøttprosenten gjennomføres mandag 29. juni. Da får Norge Nordens høyeste kjøttprosent, i det den spretter opp fra 58 til 61. Dette er en teknisk justering, men det ligger realiteter bak. Grisen utvikler seg kontinuerlig som følge av avl, nye rasekrysninger, og fôring som stadig endres.

Hensikten med denne klassifiseringen, som har egne forordninger og direktiver i EU, er å forutsi verdien av slaktet. Verdien bestemmes først og fremst av vekta på slaktet, samt forholdet mellom kjøtt, fett og ben.

Kjøttprosentmålinga i Norge startet i 1989. Det er altså et lite 20 års-jubileum som markeres ved at målingene oppdateres. I løpet av disse åra har gjennomsnittlig kjøttprosent økt med mer enn sju prosentenheter. Det betyr at 5,6 kilo fett har blitt erstattet med kjøtt.

Animalias disseksjon viser tilnærmet lik kjøttprosent for Norhybrid (LYLL ) og Noroc (LYLD ). Tallene for Hampshire viser også tilnærmet samme gjennomsnittsresultat. Forskjellen mellom Norhybrid og Noroc har endret seg ganske mye i favør av Noroc siden forrige disseksjon.