Fordoblet deltagelse i slaktegriskontrollen

Fordoblet deltagelse i slaktegriskontrollen

Norske svineprodusenter blir stadig proffere, og interessen for registreringer i slaktegrisproduksjonen har vist et gledelig oppsving. Antallet som melder resultatene sine til In-Gris er fordoblet.

I antall er det fortsatt ikke flere enn 84 slaktegrisprodusenter som rapporterer slaktegrisdataene til InGris. Men det er likevel dobbelt så mange som året før. Når det tas hensyn til økt slakteprosent i beregningsformlene, finner vi en hyggelig resultatframgang både for daglig tilvekst og fôrforbruk.

FORDOBLING AV ANTALL BESETNINGER

I 2003 har det vært fokus på slaktegrisregistreringer fra alle hold og det har gitt resultater. Etter at antall besetninger i årsoppgjøret for slaktegris har ligget stabilt i underkant av 40 i årevis er antall deltagere fordoblet i 2003 til 84. De aller fleste av disse har resultater fra hele 2003, men da interessen for slaktegrisregistreringer har steget utover i året har vi innlemmet resultater fra besetninger med minst et halvt års registreringer for å få med flest mulig resultater. Når antall besetninger bak tallene stiger, øker også sikkerheten i resultatene og vi kan tillate oss å gruppere tallene på ulike måter.

FÔRFORBRUK OG TILVEKST

I 2003 hadde besetningene i slaktegriskontrollen i gjennomsnitt 893 slaktegriser, noe som er nesten 200 griser mer sammenlignet med 2002. Vekt ved innsett var som året før vel 28 kilo, mens slaktevekta på 76,6 kg er litt høyere enn i 2002 (tabell 1). Slakteprosenten i In- Gris var 66 fram til og med 2002. Med bakgrunn i forsøk som Felleskjøpet gjennomførte kom det innspill om at slakteprosenten var for lav. Det ble derfor gjort beregninger av slakteprosent basert på data fra Norsvins søsken test. Ut fra dette ble slakteprosenten i In-Gris og Info Gris justert opp til 68 fra og med 2003. Denne justeringen i beregningsformlene gir seg utslag i at daglig tilvekst blir noe lavere og fôrforbruket noe høyere i 2003 sammenlignet med foregående år.

I 2003 var gjennomsnittlig daglig tilvekst på 908 gram og 903 gram dersom resultatene vektlegges i forhold til besetningsstørrelse. Økningen i tilvekst var 14 gram per dag siste år. Fôrforbruk per kilo tilvekst var i gjennomsnitt 2,78 FEg i 2003, og er 0,05 FEg høyere enn 2002 når vi sammenligner tallene direkte. Regner vi om 2003 tallene til 2002 situasjonen med 66 i slakteprosent ville fôrforbruket ha vært 2,67 FEg per kilo tilvekst og den daglige tilveksten ha vært 940 gram. Hvor mye av den beregna avlsframgangen for fôrforbruk som tas ut i felten diskuteres. Fôrforbruk, som er en av de absolutt viktigste faktorene når det gjelder lønnsomhet i slaktegrisproduksjonen, påvirkes av faktorer som slaktevekt, tilvekst, helse, miljø, driftsopplegg og fôrkvalitet.

DRIFTSOPPLEGG OG VEKT VED INNSETT

Etter hvert som flere og flere tar i bruk nyere driftsformer for framforing av slaktegris og har inngått avtaler om direkte levering av gris fra smågrisprodusenter blir det store forskjeller mellom besetninger når det gjelder vekt ved innsetting. I driftsopplegg som FTS der grisene går i samme bingen fra fødsel til slakt, eller ved FRATS der griser flyttes til en kombinert smågris og slaktegrisbinge ved avvenning er innvekta lav sammenlignet med tradisjonell slaktegrisproduksjon. Direkte avtaler mellom smågris- og slaktegrisprodusenter om puljevis levering trekker ofte i motsatt retning, og ikke sjelden er grisene over 30 kilo ved omsetning. Vi hadde forventet at de største grisene ved innsett hadde hatt høyest tilvekst, men årets In-Gris resultater viser det motsatte (Tabell 2). Grisene i FTS og til dels FRATS systemene slipper flyttinger og nye miljø som grisene svarer på i form av høyere tilvekst. Evnen til kompensasjonsvekst, det at griser med relativt lavere tilvekst tidlig i livet igjen dette i form av raskere tilvekst senere ser ut til å slå sterkt inn. Fôrforbruket stiger naturlig nok i takt med innvekta, da tunge griser får en relativt høyere andel av tilvekstperioden med stor kroppsvekt, større vedlikeholdsbehov og fettproduksjon.

SPREDNING I RESULTAT

Det er en utrolig stor spredning i resultat mellom besetningene når det gjeldet daglig tilvekst og fôrforbruk. Trekker vi ut de beste 25 prosent av besetningen rangert etter daglig tilvekst har disse besetningene i gjennomsnittlig tilvekst på 1010 gram (Tabell 3). Dette er 100 gram høyere enn gjennomsnittet for alle besetningene som er med i beregningene i 2003. Plukkes de beste 25 prosentene for fôrforbruk ut på tilvarende måte har disse besetningen et fôrforbruk på 2,56 FEg per kilo tilvekst. Fôrforbruket i denne beste fjerdeparten ligger dermed 0,22 FEg lavere per kilo tilvekst enn gjennomsnittet. Med 85 kilo tilvekst i slaktegrisperioden og en fôrpris på kroner 2,50 per fôrenhet har den beste fjerdedelen en bedret økonomi per slaktegris på 47 kroner sammenlignet med en gjennomsnittsbesetning når det gjelder fôrforbruk.

For figurer og tabeller, se Svin nr. 5 2004