Publisert: 27.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Forbrukerne fornøyd

Svinekjøtt fra svenske hampshirekrysninger kommer godt ut når det gjelder mørhet og smakelighet i forbrukertester. Det viser sammenlikninger som er gjort mot svinekjøtt fra danske durockrysninger.


Forbrukerne fornøyd

Svinekjøtt fra svenske hampshirekrysninger kommer godt ut når det gjelder mørhet og smakelighet i forbrukertester. Det viser sammenlikninger som er gjort mot svinekjøtt fra danske durockrysninger.

 

130 forbrukere i alderen 20–70 år prøvesmakte fire krysninger av den svenske grisen (HLY) og fire krysninger av den danske (DLY). Kjøttet, som hadde vært frosset, ble servert skivet og stekt. På en skala fra en til ni, hvor ni var best, fikk svenskegrisen en totalscore på 6,2 og den danske 5,9.

– Konklusjonen er at det er god spisekvalitet for begge, men den svenske krysningen scorer litt bedre, særlig for saftighet og mørhet, sier Halina Agerhem. Hun jobber nå ved høgskolen i Kristianstad, men var tidligere ved næringsmiddelinstituttet SIK i Göteborg. Agerhem sier at resultatene fra prosjektet, som ble gjennomført i nært samarbeid med danskene i 2002/2003, bekrefter resultater fra den tidligere nordiske undersøkelsen Pork Flavour, hvor også norsk svinekjøtt var med. Også her viste det seg at svenskene var mer fornøyde med svinekjøttet sitt enn danskene.

 

LAVERE PH, STØRRE DRYPPTAP

Kjøtt fra h-krysningene fikk i den svensk/danske undersøkelsen litt lavere pH enn d-krysningene. Og lav pH gir mørt kjøtt, sier Halina.

Men saftigheten til hampshirekjøttet har også sin pris, ikke minst når det gjelder drypptap. Her viste undersøkelsen at drypptapet for h-krysningene var 4,6 prosent, mens tilsvarende drypptap for dkrysningene var 2,4 prosent, altså en forskjell på hele 2,2 prosent i durockjøttets favør.

Klassifiseringen av hampshiregris (kjøttprosent) var litt bedre enn durocen, men duroc hadde til gjengjeld raskere vekst i slaktegrisperioden og lavere fôrforbruk enn hampshire.

 

PIGGHAM

Det er altså kjøttsamvirket i Sverige, Swedish Meats (SM), som eier avlsselskapet QG, og som forvalter hampshiregenene. De første svartflekkete grisene ble importert fra Canada i 1974, og i 1981 kom SMs varemerke Piggham. Ordet Pigg har ikke noe med gris å gjøre, men ble valgt rett og slett fordi den canadiske grisen virket sprek, vital og pigg, sier innkjøpsansvarlig for svinekjøtt i Swedish Meats og leder av QG, Johan Andersson.

Samvirkeselskapet har som kjent inngått en samarbeidsavtale med bransjeorganisasjonen til de private slakteriene i Norge, KLF. Andersson snakker derfor mer enn gjerne om hampshiregrisens fortreffelighet. Men de konkrete tall og tabeller som viser rasens produksjonstekniske egenskaper er QG tilbakeholdne med å presentere i sin helhet.

QG har 350 hampshireråner, 30 landsvinråner og 30 yorkshireråner i semin. Disse har en brukstid på henholdsvis 16, 5 og 5 måneder. QG selger ikke råner i Sverige, men formidler årlig utleie av cirka 500 bruksråner av hampshire. I bruksleddet er det om lag 85 prosent semin i Sverige, mens seminandelen i avlsbesetningene er 95 prosent.

Svenskene får ikke importere avlsmateriale fra andre land enn Finland og Norge på grunn av smittefaren.

– Vi kastrerer ikke dyr i avlsbesetningene, og vi tester alle ute på gårdene. De beste plukkes ut og går til seminstasjonen. Vi har samme avlsmål for landsvin og yorkshire, og avlsframgangen er nokså lik for begge, kanskje en aning bedre for landsvin, sier Andersson.

Han er glad for samarbeidsavtalen med de private slakteriene i Norge, og ser fram til at den skal resultere i større marked for svensk hampshire.