Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Følger situasjonen nøye

– Vi har et bra utgangspunkt for å unngå PMWS, men det finnes ingen garanti for at vi ikke skal få sykdommen igjen, sier lederen for Helsetjenesten for svin, Mona Solum Gjestvang.


– Følger situasjonen nøye

– Vi har et bra utgangspunkt for å unngå PMWS, men det finnes ingen garanti for at vi ikke skal få sykdommen igjen, sier lederen for Helsetjenesten for svin, Mona Solum Gjestvang.

 

Etter at to norske besetninger ble rammet av PMWS i 2003, følger Helsetjenesten for svin situasjonen i norske besetninger med argusøyne. Å undersøke om griser i aktuell alder for å få PMWS (fra avvenning til en til to måneder etter avvenning) kan ha symptom som ligner PMWS er blitt en rutine. I fjor undersøkte Helsetjenesten 29 foredlingsbesetninger og rundt ti bruksbesetninger med tanke på PMWS. Griser ble avlivet og sendt til obduksjon. Obduksjonene viste at grisene ikke hadde noen organforandringer som stemmer med PMWS. Helsetejenesten ønsker nå å ha et konstant fokus på mulig forekomst av PMWS i avls- og bruksbesetninger.

– Vi oppfordrer produsentene om å sende inn til obduksjon døde griser i aktuell alder som de mistenker kan ha hatt PMWS, sier Solum Gjestvang.

– De må i så fall sende inn tre til fem døde griser som har vært typiske i forhold til det som har vært problemet i besetningen.

Dersom innsendingen er forhåndsavtalt, betaler Helsetjenesten for obduksjonene, men produsenten må betale eller besørge transporten selv.

– Er det et tidsspørsmål før PMWS blir en normalsituasjon for oss?

– Jeg håper ikke det, men faren er overhengende. Derfor er det viktig at alle tar ansvar og tar forholdsregler når det gjelder smittebeskyttelse, at de ivaretar god hygiene og et godt miljø i grisehuset og at de ikke «overbefolker» bingene.

Hun påpeker at i Norge har vi et godt utgangspunkt for å holde sykdommen unna fordi vi har ryddige systemer blant annet når det gjelder livdyromsetning og helsekontroll i de livdyrselgende besetningene.

– Dessuten har vi færre sykdommer enn svenskene, og bedre helsetilstand tilsier at vi har et bedre utgangspunkt. Samtidig vet vi fra andre land at også høyhelsebesetninger kan få det. Så vi har ingen garanti, sier hun.

At PMWS kan relateres til dyretetthet og at sykdommen i Sverige i stor grad rammer store besetninger mener Gjestvang ikke må bli en sovepute.

– Vi må ikke lene oss tilbake og tro at vi med våre små besetninger, ikke kan få PMWS. Selv om besetningene i Norge er små sammenlignet med Sverige har vi like store puljer med samme antall dyr per pulje, påpeker hun.

Da det ble dokumentert PMWS i to besetninger sommeren 2003 besluttet næringen at besetningene skulle saneres ved utslakting. Skulle sykdommen påvises i Norge igjen regner ikke Gjestvang med at det blir noen sanering.

– For det første er sanering en kostbar affære. For det andre er det ikke dokumentert at sanering kan forhindre videre smittespredning. Dette er heller ikke en sykdom som står på noen liste der det offentlige betaler kostnaden for sanering. I så fall er det produsenten selv som må ta det, og det er ikke realistisk.