Stikkord:
Fire av ti slaktegrisprodusenter kontrollert
Fire av ti slaktegrisprodusenter i Rogaland er kontrollert av Mattilsynet. Det betyr at 228 av totalt 581 produsenter er kontrollert, og det ble funnet ett eller flere avvik hos 166 av dem.
Dette går fram av sluttrapporten som Mattilsynet presenterte over 20 sider 5. juni. Tilsynsprosjektet varte i perioden mai 2017 til april 2018. Det er altså gjort uvarslete tilsyn hos 39,2 prosent av produsentene i fylket med slaktegris.
«Ikke god nok dyrevelferd»
De fleste avvikene gjaldt syke og skadde dyr, eller mangel på rotemateriale. 97 besetningseiere fikk hastevedtak om for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr, og hos 72 ble det gitt enten varsel om vedtak eller endelige vedtak om manglende rotemateriale. 53 slaktegrisprodusenter hadde ingen avvik. «Funnene betyr at slaktegrisene i Rogaland ikke har god nok dyrevelferd», konkluderer Mattilsynet i sin sluttrapport.
Positiv utvikling
Tilsynet ser imidlertid en positiv utvikling fra 2017 til 2018 når det gjelder å ta vare på syke og skadde dyr. Tallet på besetninger som får hastevedtak for håndtering av syke og skadde dyr har sunket fra 50 prosent til 29 prosent. Men fremdeles er avvikene for mange, mener Mattilsynet. I oppsummeringen pekes det på særlig to forhold som kan bedre dyrevelferden for slaktegrisene. For det første må rutinene for forebygging og håndtering av syke og skadde dyr bli bedre. For det andre må alle slaktegriser sikres tilgang til tilstrekkelig med rotemateriale.
Størst betydning
Tilsynsprosjektet har særlig rettet seg mot forebyggende tiltak, og oppfølging av syke og skadde dyr. Halebiting og noen av de risikofaktorene som gjør at det kan oppstå er vurdert. Forhold som kvalitet av fôr, ventilasjon og inneklima er ikke berørt i tilsynsrapporten.
De 11 viktigste faktorene
Her kommer de 11 faktorene som Mattilsynet i Rogaland vurderte som de viktigste for dyrevelferden; Liggeplass, sykebinger, lysforhold, tilsyn med dyr, behandling av syke og skadde dyr, dokumentasjon, forebyggende helsearbeid, renhold, rotemateriale, fôr og vann og bedøving/avliving.
Bedre fra 2017 til 2018
Det ble fattet hastevedtak eller vedtak om varsel i 136 av de kontrollerte besetningene. I 30 av dem ble det varslete pålegget gjennomført før pålegget ble endelig vedtatt. Det ble fattet hastevedtak til 96 produsenter. Tilsynet registrerer en viss bedring fra 2017 til 2018. I 2017 ble det funnet avvik i 119 av 142 besetninger, eller 83,8 prosent. I 2018 ble det funnet avvik i 48 av 90 besetninger, eller 53,3 prosent.
«Avvikene vi finner oftest er fort gjort å utbedre før vi kommer på et varslet tilsyn»
Ikke godt nok
I Mattilsynets egen evaluering av funnene heter det at «funnene betyr at slaktegrisen i Rogaland ikke har god nok dyrevelferd». Tilsynet mener selv at de uvarslete tilsynene har avdekket flere brudd på dyrevelferden enn de ville ha gjort ved varslete tilsyn. Det heter blant annet; «Avvikene vi finner oftest er fort gjort å utbedre før vi kommer på et varslet tilsyn. Dette kan være årsaken til at vi finner mange slike avvik i dette prosjektet», står det i rapporten.
Skulle kontrollere alle
Etter de første funnene gikk Mattilsynet høyt på banen og proklamerte at alle slaktegrisbesetninger skulle kontrolleres. I sluttrapporten forklares dette med at mange av sakene har krevd langt mer ressurser en forutsett. Det har også vært nødvendig å gjennomføre flere oppfølgingstilsyn. Andre alvorlige dyrevelverdssaker utenfor prosjektet har også krevd ressurser. Tilsynet skrivet også at det har brukt mer tid enn forventet på kommunikasjon og veiledning med næringen.
Bakgrunnen for prosjektet
// Høsten 2016 opplevde Mattilsynet i Rogaland en sterk økning i antall meldinger fra egne ansatte i kjøttkontrollene ved slakteriene. De gjorde funn på dyra som kunne tyde på dårlige oppstallingsforhold i besetningene de kom fra.
// På bakgrunn av dette gjennomførte tilsynet uanmeldte tilsyn med slaktegrisbesetninger vinteren 2016 og våren 2017. Hensikten var å få et mest mulig riktig bilde av forholdene ute i praksis. Ved å gjennomføre uanmeldte tilsyn kunne en unngå mistanker om at dyreholder endret forholdene før vi kom. Tidligere hadde en varslet om de fleste tilsynsbesøk.
// Tilsynene avdekket alvorlige avvik i mange dyrehold. Det ble observert for mange dyr på for liten plass. Det ble observert for mange syke og skadde dyr som ikke ble tatt hånd om, samt uforsvarlige avlivingsmetoder.
// Dette var bakgrunnen for at et større tilsynsprosjekt ble organisert. Tilsynet ble ført etter forskrift om hold av svin, forskrift om velferd for produksjonsdyr og dyrevelferdsloven.
// Alle tilsyn har vært uvarslet, og det har alltid vært med enten to inspektører fra Mattilsynet eller en fra Mattilsynet og en fra dyrevernnemnda. Det er tatt bilder og film på alle tilsyn, og dette materialet er en del av rapportgrunnlaget.
Norsvin om Mattilsynsrapporten
Savner bedre helhetsbilde
Framover vil både vi og varemottakerne fortsette kunnskapsoppbyggingen i næringa om betydningen av å ha rutiner som sikrer god dyrevelferd, sier Norsvindirektør Olav Eik-Nes.
-Hva tenker du om Mattilsynets konklusjon om at slaktegrisene i Rogaland ikke har god dyrevelferd?
– Ja, rapporten viser det der det er gjennomført tilsyn, og det er ikke bra. Etter mitt syn hadde det beste vært om tilsynskampanjen blir fullført slik planen var. Det ville gitt et helhetsbilde av situasjonen. De besetningene som er besøkt nå er plukket ut delvis ut fra tilsynets egne vurderinger og risikobasert informasjon. Hvis vi vurderer hele Mattilsynets tertialrapport er det ikke noe som tyder på at dette er et problem i hele næringa vår. Økningen i tallene er et resultat av tilsynskampanjen i Rogaland, noe også Mattilsynet påpeker. Når det er sagt så aksepterer heller ikke vi at det finnes svineprodusenter som ikke følger reglene i forhold til god dyrevelferd. Hvert alvorlig tilfelle er ett for mye, sier Eik-Nes.
Mange er flinke
Norsvindirektøren sier at han er godt kjent med mange flinke produsenter rundt om i landet som har god dyrevelferd i besetningene sine, og som er opptatt av det.
-Jeg tror at majoriteten er i den gruppa, sier han.
-Hvor skadelig tror du tilsynskampanjen i Rogaland har vært for svinenæringa generelt?
-Vi må se dette på kort og lengre sikt, og det er ingen tvil om at dette har skadet næringa. Men jeg tror det kan bli kortvarig hvis vi lykkes med å gjennomføre de dyrevelferdsprogrammene og de tiltakene som allerede er iverksatt. Lykkes vi med det, så er jeg ikke redd for omdømmet på lengre sikt. Vi må naturligvis forvente reaksjoner på de tallene som nå er presentert. Spørsmålet er hvor langvarig skadevirkningene i markedet blir hvis vi lykkes med å vise resultater av arbeidet som nå gjøres for å bedre forholdene. Norsvin har dette på dagsorden framover, selv om ansvaret for gjennomføringen ligger hos den enkelte svineprodusent med støtte og oppfølging hos varemottakerne, sier Olav Eik-Nes.