Feil fokus

Det er et press mot markedsreguleringsordningene både på melk og kjøtt. ECON har utgitt rapporten: «Bør markedsreguleringen for kjøtt slaktes?» KLF skriver i siste Kjøttbransjen at de ønsker å få etablert et nytt nøytralt markedsreguleringssystem.

Det kan sies mye om dette, og det er også helt greit å ta dette opp til diskusjon. Det som er merkelig er at KLF kommer med dette nå, i en tid der markedsreguleringen mindre og mindre er å dytte varer på lager eller å eksportere. Den jobben kan sikkert et nøytralt organ utføre. Men hva med resten?

Det som gjenstår av markedsregulering er knyttet sterkt opp mot produksjon og salg. Det å forutse hva som vil skje i markedet og gjøre ting på forskudd er viktig. Dermed er det veldig vanskelig å være markedsregulator uten selv å være i varestrømmen, og føle den på kroppen. «Det kan jeg nesten ikke forestille meg», sier også Knud Daugaard i kjøttsamvirket.

Et annet poeng er at jobben med markedsregulering ikke er konstant, men vil svinge. En egen organisasjon til dette vil koste kroner hele tiden, også når det ikke er mye gjøre. Og bonden betaler regninga.

Markedsregulering og bruk av felles midler må selvsagt styres og kontrolleres av et nøytralt organ. Det skjer også. Det er for eksempel veldig strengt hva slike midler kan brukes til. Kanskje det likevel kan gjøres bedre? KLF bør peke konkret på hva som kan gjøres bedre. Det kunne Bjørn Ole Juul-Hansen gjerne brukt tid på under Norsvins årsmøte. Han kunne også skissert hvilket alternativ han ønsket seg. Det skjedde ikke. Samtidig har Norsk Kjøtt fått Veritas til å gå gjennom rollen de gjør som markedsregulator.

Slik vi har forstått noe av kritikken fra KLF, så går den på at samvirkeeide bedrifter ikke trenger ta ut avkastning på kapitalen. Derfor blir det konkurransevridene. Kanskje vi her er ved noe av kjernen i spørsmålet. Hva er grunnen til at nesten all slakting i Danmark og Finland er samvirkeorganisert?

I Norge koster det mye mer å slakte en gris enn i for eks Danmark. KLF sier

lite om dette. I stedet er det fokus på at prisen på råvarene må ned. Men hvor mye høyere er slaktekostnaden hos for eks. Fatland, Furuseth og Prima enn i Danmark? Dette blir veldig synlig den dagen Norge trer inn i et eventuelt EUmedlemskap. Spørsmålet Kjøttbransjen burde stille seg først er kanskje ikke om markedsreguleringen, men hvordan Norge i framtida skal slakte gris, ku og sau mest mulig effektivt. Kanskje er løsningen at nesten all slakting samvirkeorganiseres? Da trenger ikke slaktebilene kjøre i kø. Da trenger vi heller ikke diskutere hvem som skal stå for markedsreguleringen. Så kan vi heller slåss så fillene fyker om skjæring, videreforedling og salg.

Poenget mitt er ikke å angripe de enkelte private slakteriene, men jeg vil gjerne ha en debatt om hvordan slakting kan gjøres mest mulig kostnadseffektivt. I stedet bidrar KLF til å rette fokus mot feil plass. Og den som taper er svinebonden.

Erling Mysen