Fasiten finnes i fjøset

Fasiten finnes i fjøset

Fôr og fôring er et kjempestort og nærmest uuttømmelig tema. Vi har denne gangen interpellert de største fôrfirmaene i Norge om praksis og teori når det gjelder bruk av begrepet fôrenhet.

Det er som kjent forbudt å deklarere antall fôrenheter på innleggsseddelen når du kjøper kraftfôr i bulk eller sekk. Det skyldes at det ikke finnes noen felles metode for å deklarere energiinnholdet likt, verken i EU eller i enkeltland.

Men selv om antall fôrenheter ikke er oppgitt på innleggsseddelen, så lever begrepet like fullt. Og det brukes av fôrfirmaene, av Svin, i Ingris og i andre faglige sammenhenger. Da er det kanskje greit å gå bruken av begrepet nærmere etter i sømmene.

De store fôrfirmaene i Norge bygger alle sammen på et felles teoretisk grunnlag når det gjelder å beregne netto energi i fôret, det nederlandske CVB-systemet. Men der slutter også langt på vei fellesarkitekturen. For aktørene bruker ulike fordøyelseskoeffisienter i beregningene sine. Dermed vil energikonsentrasjonen i en kilo råvare, for eksempel én kilo bygg eller én kilo hvete, oppnå en annen energikonsentrasjon hos en produsent enn hos en annen.

Det er viktig å ha kunnskap om dette for å vurdere fôrets faglige kvaliteter og økonomiske verdi. Alle svineprodusenter vet at fôrkostnadene er den viktigste variabelen når dekningsbidraget i svineproduksjonen skal regnes ut.

Derfor er det også interessant å merke seg at alle de tre fôrprodusentene vi har spurt er skjønt enige om én ting; den enkelte bonde må sjøl finne ut hva som lønner seg best å bruke i eget fjøs. Det er der fasiten hentes. Forutsetningene og variablene er så mange at det er kun gjennom egne registreringer du finner ut hva som lønner seg best. Produksjonsrapporten i Ingris kan også være et godt verktøy. Fôrkostnader per kilo tilvekst forteller deg hva det har kostet deg å fôre på grisen én kilo levende vekt. Selv om interessen for produksjonskontroll har økt litt de siste åra, er det fortsatt litt for mange som tror mer enn de vet.

Vi håper reportasjene i dette temanummeret skjerper interessen enda mer. Og; det er ikke siste gang vi skriver om fôr og fôring. Til det er det altfor viktig. Det er dessuten mange spennende fôrnyheter på gang i tida som kommer.