EU-hjelp i kampen mot matbutikkmilliardærene

EU-hjelp i kampen mot matbutikkmilliardærene

Mer rettferdig fordeling av verdiene gjennom hele næringsmiddelkjeden. Det er EUs landbruksministre som etterlyser dette. EU mobiliserer nå mot dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien. 

Vår egen landbruksminster Lars Peder Brekk er med andre ord ikke alene om å ville kikke dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien nærmere i kortene. Han var vel heller ikke først ute. Allerede i 2007 satte EU ned en såkalt høynivågruppe til å se på hvordan verdikjeden fungerer i markedet, effekten av private labels, eller egne merkevarer (EMV) som det kalles på norsk. Tidligere har bil- og energisektoren stått i EUs fokus, og nå altså dagligvarehandel og næringsmiddelindustri. Det er bransjens eget blad, Dagligvarehandelen, som har intervjuet landbruksråd Bjørn Eidem ved EU-delegasjonen og bransjeeksperter om dette. Det diskuteres nå om en skal sikte seg mot tiltak på felles EU-nivå, eller om håndteringen av dette mer skal overlates nasjonalt nivå. I løpet av året vil det trolig skje noe rundt dette i EU. Bransjeeksperter tror at internasjonaliseringen av handel og industri krever felles lovverk og regler på tvers av landegrensene. Regjeringen vår får kanskje drahjelp av EU når det gjelder å kikke bransjens folk nærmere etter i kortene. Bakgrunnen er den samme her hjemme som i EU, og EUs landbrukskommisær Fischer Boel har illustrert problemstillingen med følgende eksempel; Mens melkeprisene i gjennomsnitt har falt med 17 prosent, er ikke butikkprisen mer enn to prosent lavere enn før. Det er en djup landbrukspolitisk krise i Europa som ligger bak det som nå skjer. Verdensdelen har vært igjennom en lang periode med sterkt fallende råvarepriser, og dermed politisk krise i landbruket. Dette toppet seg sist sommer. For parallelt med dette hadde ikke prisene i butikkene forandret seg synderlig mye. Med andre ord; noen har fått styrket marginene sine kraftig. Alle som har levd i Norge de siste årene har sett det samme som nå vekker økende bekymring også på toppnivå i EU. Store milliardformuer er skapt nettopp av folk som har slått seg opp i dagligvarebransjen. Her hjemme så vi senest for noen uker siden at Orkla gikk ut av 2009 med et pent milliardoverskudd. Vi unner selvfølgelig Orkla å tjene penger på sin næringsmiddelindustri og sine merkevarer, på samme måten som vi unner andre aktører i næringsmiddelindustrien det samme. Men denne holdningen må også gjelde råvareprodusentene. De som legger hele grunnlaget for verdiskapningen i matkjeden er tross alt bøndene. De grunnleggende verdiene i denne kjeden lages med utgangspunkt i dyrket jord og husdyrproduksjon på det enkelte gardsbruk. Slik er det i EU, og slik er det i Norge.Derfor er det bra at også de norske dagligvarekjedene skal kikkes nærmere etter i kortene. Hvor forsvinner effekten av stadig økt produksjonseffektivitet hos bonden, momsreduksjon på deler av matvareutbudet og andre prisdempende utviklingstiltak? Det kan ikke være tvil om at den maktkonsentrasjonen vi etter hvert har fått i dagligvarebransjen er selve grunnlaget for den vertikal integreringen som nå avtegner seg. Det blir for brysomt å måtet forholde seg til store bondeeidekonsern som eier sterke merkevarer som Prior, Tine og Gilde. Kan vi ikke heller hoppe bukk over dem og gå direkte til produsentene ved å love dem litt bedre betalt? Da får vi en litt annen maktkonstellasjon under den årlige ”høstjakta”, der kjedene møter det de kaller matmonopolene for å forhandle neste års priser. Slik skapes virkelig monopolliknende tilstander. En trenger ikke å gå langt utenfor landets grenser for å finne eksempler på slike. Spørsmålet blir egentlig dette; skal markedet bestemme matpolitikken helt alene? Eller er området for viktig til at det kan skje? Jeg tror at politikere i de aller fleste land vil mene det siste. Sikker, stabil og kontrollert matforsyning til et lands innbyggere er altfor viktig til at det kan overlates markedet alene. Det er ikke annerledes nå enn før, og det er ikke annerledes i EU enn i Norge; mat er politikk.