Etter regn kommer sol for Norsvin

Etter regn kommer sol for Norsvin

– Oppbyggingsfasen og saneringen for bryshinnebetennelsen APP i avlsbesetningen bremset framdriften tidsmessig og økonomisk. Men nå er optimismen sterk. De beste avlsdyra er nå her i USA.

Det sier markedssjef Bjarne Holm i USA. Ved utgangen av 2008 var det nesten 490 seminråner i USA, Mexico og Canada som sto klare til å overbevise flere nye kunder om Norsvingenetikkens fortreffelighet. Det er flere seminråner enn vi har i Norge. Siden den spede starten før jul i 2002 har Norsvingenetikk vært på plass i USA i nærmere sju år.

Økonomisk har dette vært sju magre år. Det koster å bygge opp et slagkraftig tilbud. Men salgs- og markedsmessig har tilstedeværelsen vært en suksess. Omsetningen i Norsvin USA LL C kom opp i xx millioner kroner i fjor. Hvis markedsveksten fortsetter slik en håper, kan fort dattera vokse seg større enn mora.

– Står vi nå foran de sju fete, Bjarne Holm?

– Ja, la oss håpe det. Grunnlaget er veldig godt. Utfordringen nå er at det er lettere å ta neste trinn, produksjon og salg av livdyr, i et svinekjøttmarked som er stabilt og godt. Og slik er det dessverre ikke i det amerikanske svinekjøttmarkedet for tida, sier han.

Norsvin har til nå ikke solgt et eneste livdyr i det amerikanske markedet, bare sædprodukter med royalty tilbake til Norsvin.

– Men seminkonseptet er ikke nok her i USA. Vi må ha livdyr å selge, både renrasa landsvin for oppstart av nye avlsbesetninger hos større kunder, og på sikt også hybridpurker. Målet er å få Norsvingener i én million purker ved utgangen av 2010. Den første oppformeringsbesetningen Birchdale (se egen reportasje; ”Satser tosifret millionbeløp på Norsvin”) hadde i fjor cirka 900 landsvinpurker. Det er bedekt i denne besetningen fra tidlig i september, og målet er å få denne besetningen til å utvide til 2700 landsvinpurker.

Vi skal ikke eie verken mursten eller livdyr når vi beveger oss inn på livdyrmarkedet her, men vokse med minst mulig risiko. Vi må da gjøre gjensidig fordelaktige avtaler med andre som bygger. Men dårlig salg og fallende priser har gjort en del bank- og finansfolk forsiktigere enn før. Derfor har bygginga vært satt litt på vent for Birchdale, men bygginga er nå i gang. Når utvidelsen der er på plass, vil denne besetningen alene produsere nok livdyr til 25 000 kommersielle purker. Men vi er avhengige av å få denne besetningen opp på bena. Vi mangler tilgang på landsvinpurker, og vi må få opp volumet uten å ta for stor risiko. Det er naturligvis lettere å få til dette i et marked som går oppover, sier Holm til Svin.

– Påvirker og forandrer det som skjer i USA det norske dyrematerialet?

– Ubetinget, ja. Vi er jo ute og tester den norske genetikken i kjempestor skala nå. Og det vi ser er at vi får mange av de samme tilbakemeldingene her som hjemme; vi skårer stort på fôreffektive og produktive dyr, men holdbarheten og ytelsen til purkene på morsida er utfordring nummer én. På farsida må vi fortsette å rendyrke effektivitet, produktivitet, tilvekst og kjøttprosent. Vi har samlet stor erfaring etter hvert, og min utfordring som ny avlssjef i Norsvin fra høsten blir å sy sammen hele avlsarbeidet i alle markedene våre. Opprettelsen av ny seleksjonsgruppe med internasjonal erfaring er et eksempel på hvordan vi gjør dette i praksis. Vi skal i høst også ha en felles to dagers workshop for folk fra seminstasjonene våre i Europa og USA, sier han.

– Vi må kanskje bli bedre på spesialprodukter a la LD-Pluss. I Sverige har vi nå flere durocråner i semin (over 30) enn i Norge. I august i år regner vi også med å ha 30 durocråner på seminstasjonen her i Norsvin USA også. Vi kjører utprøvinger, og ren duroc som farrase er i veldig framgang. Allerede etter et år med Norsvin Delta og CT-testing er kjøttprosenten i avkom ett prosentpoeng bedre enn året før hos ren duroc.

Her i USA er kjøttprosenten veldig konkurransedyktig på Norsvins materiale, så her må vi pushe videre. Kjøttprosenten betyr mye mer i Skandinavia. Kjerneverdiene må framover, og en ren landsvinråne er fortsatt den mest effektive far du kan ha. Norsvin landsvin har noe av den råeste svinegenetikken som finnes. Nå jobber vi for fullt med å bli enda sterkere også på de andre rasene. Ny teknologi hjelper oss stort i dette arbeidet. Norsvin har virkelig blitt et internasjonalt selskap. Det må vi ta konsekvensene av. Det blir tøffere krav til avlsbesetningene i Norsvin, men dette skal vi klare, sier Bjarne Holm.

– Kan det gå galt i USA?

– Det vil alltid være en risiko for at vi taper det som er investert. Men jeg føler at virksomheten er bra organisert. Vi eier ikke ett livdyr som vi skal selge vi. Vi selger sæd, og vi gjør avtaler gjennom andre, men har eneretten til å videreselge livdyr i de foredlingsbesetningene. Eierne av foredlingsbesetningene får en ekstra margin ut over ren slaktegrisproduksjon, og Norsvin får et livdyr å selge. Vi selger først og fremst på sunne, gode og produksjonseffektive dyr. Men vi selger også på Norsvinhistorien. Amerikanerne skjønner poenget når vi forteller dem at vi eies av kundene våre i Norge. De liker det. For de vet at du ikke kan lure eierne dine, sier Bjarne Holm.