Erfaringer med Topigs Z-line

Erfaringer med Topigs Z-line

Vi begynner nå å få en del erfaringer med den nederlandske yorkshirelinja Topigs Z-line. Mange er positive, men vi har også utfordringer som vi nå tar tak i for å effektivisere seleksjonen.

Målfrid Narum, fag- og seminsjef, Erling Sehested avlssjef og Dan Olsen, avlsforsker, alle Norsvin Fra midten av januar 2013 har Norsvin hatt sædproduksjon med Z-råner på seminstasjonen og levert Z-sæd i første rekke til formeringsbesetninger, men i 2014 også i økende grad til bruksbesetninger med egenrekruttering. I juni 2013 hadde andelen LZ-kull av alle hybridkull i formeringsbesetningene passert 25 prosent. I slutten av november 2014 hadde 3500 LZ-purker fått sitt 1. kull og 300 sitt 2. kull. Vi begynner nå å få de første slakt av typen LZ*X.

Fortsatt dominerer LY-purka blant hybridene, men antall LZ-prestasjoner begynner å bli såpass mange at det avtegner seg et visst bilde av karakteristiske trekk. Vi har resultater i Ingris med de ulike hybridene (morrasene), og vi har også begynt å motta en del synspunkt på LZ-dyr i ulike aldre. Bildet er sammensatt med både positive og negative fortegn.

Purkeegenskaper

Kullresultater for 1. kullspurker etter 01.02.14 fra besetninger med både LY- og LZ-purker viser at LZ- har færre dødfødte enn LY-purker. LZ avvenner også flere smågris enn LY (11,7 mot 11,5), men vi vet ikke om dette skyldes lavere dødelighet eller flere griser kullutjevnet til LZ-purka. Det er foreløpig få LZ-purker som har fått sitt 2. kull, men resultater så langt viser svært lovende kullresultater for disse. Noen synes det er vanskeligere å oppdage brunsten på LZ, men Ingris-resultater så langt tyder på at LZ-purkene blir inseminert og får sitt første kull ved lavere alder enn LY-purkene. Noen melder om en positiv utvikling i jur og spener med LZ-purkene. Fine spenerekker trekkes fram som et fortrinn. Oppformeringsbesetningen i Norge som nå i 1,5 år har hatt både yorkshire- og Z-purker i sin besetning erfarer flere levendefødte og færre dødfødte hos Z-purkene sammenlignet med Y-purkene. Dette virker lovende for kullstørrelsen hos LZ-purkene framover.

Norsvin har gjennomført veiing av ungpurker og ultralydmåling av spekk- og muskeltykkelse hos LZ- og LY-purker i to besetninger. Resultatene viser at LZ-purka har evne til å avleire mer spekk enn LY-purka, noe som forventes å være en positiv egenskap for purkenes holdbarhet.

Eksteriørutfordringer

For beineksteriør har det kommet tydelige tilbakemeldinger fra flere. Det er særlig små innerklauver bak som har vært påpekt, men vi har foreløpig ingen dokumentasjon på holdbarhet hos LZ-purker sammenlignet med LY. Ved importen av 20 drektige Z-purker til Norge for etablering av Z-populasjonen, var det viktig å sikre høy helsestatus og det ble derfor importert fra en SPF-besetning. I tillegg til helsestatus, var det viktig å sikre genetisk bredde på de importerte dyra, samtidig som det måtte velges purker som skulle grise til samme tidspunkt. Dette ga større variasjon og lavere nivå for eksteriør på de importerte dyra enn det man normalt ser i den nederlandske Z-populasjonen. På grunn av dette hadde de første rånene som kom inn til Norsvins seminstasjon et avlsmessig etterslep på over fire år. Det jobbes nå aktivt med å ta ned dette etterslepet.

Om det noe svake nivået for beineksteriør er genetisk betinget er vanskelig å si noe sikkert om. Arvegraden for eksempel for innerklauver er bare ca. 12 prosent, slik at miljøet her har stor betydning. Generelt er Z-populasjonen kjennetegnet ved robuste dyr.

Atferd

Vi har fått meldinger fra flere om at LZ-dyr er mer aktive og urolige enn LY-dyr. Noen opplever også en mer aggressiv atferd hos purkene, og enkelte erfarer dette også blant smågrisene. Mer aktive griser er også nevnt som en positiv egenskap, gjennom økt livskraft og overlevelse hos smågrisene.

Slaktegrisegenskaper

Det er gjennomført fôringsforsøk med sammenligning av LY- og LZ kastrater for å skaffe mer kunnskap om produksjonsegenskaper og riktig fôring. Det vil komme mer om dette i neste nummer av Svin, og det var tema på Norsvins fagseminar 2.-3. desember. Det ser ut til at LZ er noe bedre på fôrforbruk, mens LY som forventet har høyere kjøttprosent. I forsøket er det ikke forskjell på dekningsbidrag per gris mellom LY- og LZ-kastratene.

Tiltak

Selv om erfaringene så langt er blanda er det viktig å ta tak i de utfordringene vi har med Z. Dette gjør vi ved et sett av tiltak både på lang og kort sikt. Norsvin sin eksteriørbedømmelse av bein vil bli implementert i Z-linja globalt fra tidlig neste år. Det vil da kunne gjøres effektiv seleksjon basert på avlsverdier for klauvkvalitet. I mellomtiden vil det bli foretatt fenotypeseleksjon i vår Z-besetning og det vil bli lagt spesiell vekt på bein i valg av råner. Når det gjelder gemytt/ atferd så er dette et tema som har fokus i FoU-gruppa til Topigs Norsvin, der det er FoU-prosjekt som omhandler sosiale interaksjoner. I Norsvin Z- besetning sørger vi for å luke ut dyr med uønsket gemytt. Vi vil utvikle fôringsanbefalinger for slaktegris slik at vi unngår for feite dyr og videreutvikle anbefalingene for oppdrett av purker. Fôringsanbefalingene vil bli utviklet i nært samarbeid med norsk og nederlandsk ekspertise på området.