Dyrehelse – viktig for både økonomi og matvaretrygghet

Dyrehelse – viktig for både økonomi og matvaretrygghet

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på årsmøtet i Danske Slagterier og svinekongressen i Herning i slutten av oktober. Der får man faglig påfyll, treffer svineprodusenter og ansatte i svinebransjen fra alle de nordiske landene, og får en føling med hvordan temperaturen er i svineproduksjonen i disse landene og resten av Europa.

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på årsmøtet i Danske Slagterier og svinekongressen i Herning i slutten av oktober. Der får man faglig påfyll, treffer svineprodusenter og ansatte i svinebransjen fra alle de nordiske landene, og får en føling med hvordan temperaturen er i svineproduksjonen i disse landene og resten av Europa.

Det var mye fokus på dyrehelse på kongressen, både på aktuelle sjukdommer i Danmark og på de helsemessige og økonomiske konsekvensene av den store eksporten som nå foregår av smågris og slaktegris til Tyskland. Danmark vil i inneværende år eksportere 3–4 millioner levende griser til Tyskland. Denne eksporten kan rammes ved for eksempel et svinepestutbrudd i Tyskland. Da vil grensene stenges og konsekvensen vil være stor for de som er avhengige av å selge sine smågriser til Tyskland.

Dødligheten fra fødsel til slakt, og spesielt fra avvenning til slakt har steget i dansk svineproduksjon de siste årene. Dette skyldes problemer blant annet med den relativt nye virussjukdommen PMWS. Medisinforbruket har steget på grunn av økte sjukdomsproblemer, og vi vet at sjukdommer betyr mye for tilvekst og fôrforbruk.

Den gode svinehelsa vi har i Norge er en viktig positiv faktor i produksjonsøkonomien vår.

Et overordnet politisk aspekt ved vår gode dyrehelse, som jeg synes glimrer nesten totalt med sitt fravær om dagen, er trygg mat aspektet og matvaresikkerhet. Under valgkampen tidligere i høst gikk noen politikere høyt opp på banen og sa at det var bedre at vi importerte kjøtt for eksempel fra Brasil enn å produsere det selv.

I disse dager er Brasil rammet av munn- og klauvsjuke. 15 tilfeller er oppdaget og to delstater er rammet. Det betyr at grensene stenges for kjøtt fra Brasil. Skal vi gjøres oss avhengig av matimport blir vi også avhengig av andre lands dyrehelse, og de restriksjoner av handelen det medfører.

Vi ser at kyllingforbruket i Europa nå raser, en nedgang på 30 % i mange av de store europeiske landene. Dette skyldes frykt for fugleinflunsa. Grensene blir også stengt for kyllingkjøtt på grunn av dette. Vi opplever i disse dager at nordmenn blir smittet av en alvorlig antibiotikaresistent salmonellatype. Kilden er importert kjøtt fra Polen.

Hukommelsen er meget kort, det er ikke mer enn fire – fem år siden munn- og klauvsjuke, BSE og svinepest florerte i flere land i Europa. Da skrev hele den norske pressen flammende innlegg om matvaresikkerhet og betydningen av å opprettholde en egen norsk matvareproduksjon for å ha trygghet for liv og helse. Vi fikk nylig dokumentert fra Veterinærinstituttets offentlige overvåkningsprogrammer at vår dyrehelse og zoonosestatus (sjukdommer som smitter fra dyr til mennesker) er blant de aller beste i verden.

Det er vanskelig å sette en pris på merverdien som god dyrehelse og frihet fra zoonoser innebærer for det norske samfunnet. Men det er underlig at matvaresikkerhetsaspektet ikke er mer framme i diskusjonen rundt WTO, landbrukets rammebetingelser og argumentasjon for hvorfor det er viktig å opprettholde en egen norsk husdyrproduksjon.