Dobling i USA

Norsvin kommer til å doble salgsinntektene i USA fra 2009 til 2010, fra snaut tre millioner dollar til seks millioner dollar.

I løpet av de neste par årene ser det ut til at kontantstrømmen vil bli positiv. At dette har tatt 10-12 år, er ikke så overraskende. Det hører til sjeldenheten av ny virksomhet går med overskudd fra dag en. Sett litt fra siden ser USA-satsingen ut til å ha vært drevet fram av mange forhold, som blant annet teft for nye forretningsmuligheter, noen tilfeldigheter, en optimisme så stor at skeptikerne lettvint sier overoptimistisk, og ikke minst en erkjennelse av at omfanget på norsk svineproduksjon alene ikke ville være stor nok til å drive forskning og utvikling i et omfang som ville gjøre det mulig å oppnå avlsmessige resultater av et slikt omfang at det har ei framtid på egne bein. Derfor måtte driftsgrunnlaget utvides. Norge alene ville være for lite i framtida, men heller ikke det nordiske hjemmemarkedet ville vært stort nok. Derfor måtte det satses i andre markeder.

Å komme dit Norsvin USA er i dag, har tatt ti år, og vi er smertelig klar over at Norsvins posisjon i USA ikke har kommet gratis.

Gründervirksomheter har en tendens til å leve fra hånd til munn den første tiden. Som oftest må det fylles på med penger fra andre inntektskilder. Når gründeren omsider lykkes, er det ofte fortsatt behov for pengepåfyll. Om gründeren da har bevist tilstrekkelig, er det ikke uvanlig å gjennomføre emisjon og slippe utenforstående eiere inn. Slik skaffes det penger i ettertid til arbeidet som måtte gjøres.

En annen variant er å hente inn penger først, og så sette i gang. Men det er heller ikke enkelt. Dersom Norsvin for ti år siden hadde sagt at nå skal vi satse i USA, det vil kreve mellom 60 og 100 millioner kroner i investering og vi regner med å begynne å tjene penger 2012–2014. Mon tro om Norsvin ville kommet i gang i USA da? Neppe.

I dag kan vi prise oss lykkelige fordi noen vågde å begynne å pirke i det amerikanske markedet. Mulighetene bøy seg fordi det i tiår etter tiår hadde vært drevet et bevisst avlsarbeid som kunne måle seg med det beste i verden. Det ble satset på alvsegenskaper andre ikke prioriterte. På den måten ble Norsvingrisen unik. Et slikt utgangspunkt er enestående. Derfor har allerede (!) ti prosent av amerikanske griser nå Norsvin-gener. I løpet av de neste to-tre årene skal det bli dobbelt så mange.

Vidar Julien