Dialog eller konfrontasjon

Det er ikke til å unngå at en fra tid til annen kan komme opp i situasjoner der det blir en konfrontasjon mellom personer eller bedrifter, både internt og eksternt. Å benytte konfrontasjon eller dialog som en valgt strategi er likevel en helt annen sak. Noen bedrifter og enkeltpersoner velger konfrontasjonsformen for å få oppmerksomhet rundt sine saker og meninger, ofte med god hjelp av media. 

Når jeg benytter min spalteplass til å skrive om dette emnet er det fordi flere av våre eiere og medlemmer mener at Norsvin og Norsvins ledelse har vært for ydmyke og for lite konfronterende i sin kommunikasjon mot samarbeidspartnere og myndigheter, blant annet i saken om dyrevelferd som har hatt stor oppmerksomhet det siste året. Jeg synes det er bra at problemstillingen reises, og at det er ulike meninger om dette.

Et styrket samarbeid gjennom dialog har vært en bevisst strategi fra Norsvins ledelse de senere årene. Dette gjelder innenfor alle områder, og opp mot våre samarbeidspartnere. I dette valget ligger det selvsagt nyanser i forhold til form og innhold. Risikoen med denne strategien er selvsagt at en kan bli mindre synlig, få mindre oppmerksomhet i media, og bli oppfattet som passiv eller legge seg flat i viktige saker som eierne våre er opptatt av. Til tider kan det derfor være fristende å slå på stortromma og være konfronterende utad i pressen, framfor å føre en dialog med den det gjelder for å finne gode løsninger. Slår en på stortromma blir en synlig, og mange oppfatter det da som at «nå gjøre de jobben sin». Men det er ikke alltid, ja faktisk talt svært sjelden, at en oppnår de beste resultatene på denne måten.

Det er ofte sammensatte strategiske vurderinger som må ligge til grunn for kommunikasjonsformen en benytter, så også i nevnte sak om dyrevelferd. Samtidig ser jeg at flere av våre eiere kunne føle seg tråkket på gjennom måten Norsvins ledelse kommuniserte denne saken på utad i mediene, noe jeg selvsagt beklager. Erfaringer fra mange år tilbake viser at det har ikke vært konfrontasjonslinjen som har gitt Norsvin størst gjennomslagskraft, heller tvert om. Jeg vil påstå at kommunikasjonslinjen som Norsvin har valgt har gitt økt gjennomslag de senere årene både næringspolitisk, markedsmessig og faglig. Konkret vil jeg her nevne bistand ved utforming av avtalepartenes krav i jordbruksforhandlingene som berører svineproduksjonen. At styreleder i Norges Bondelag prioriterer og reiser landet rundt i møter med svineprodusenter i forbindelse med markedssituasjonen og nye produksjonsregulerende tiltak er historisk. Og til sist at Norsvin blir benyttet i faglige beregninger og lyttet til av markedsregulator i økende grad. 

Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre til å styrke omdømmet vårt og bli mer
synlige i mediebildet med synspunktene våre. Men vi har et godt utgangspunkt.