Publisert: 12.10.2022 Oppdatert: 12.10.2022

Stikkord:

Investere?

Dette legger banken vekt på

– Grovt sett tenker bankene likt om større lån. Det ene er bankens sikkerhet. Det andre er familiens totale inntjening, og det tredje er låntakerens skikkethet, evner og historie, sier Peder Skåre.


Bildet: – Vi har mange gamle og urasjonelle grisehus. Spørsmålet i dag er hva som skjer med disse husa framover? spør Peder Skåre.

 

 

Han har vært Landkreditts landbruksrådgiver på Sør-Vestlandet siden 2013. Før det var han blant annet i SR-bank som han på vei tilbake til, og før det tilegnet han seg kjennskap til svinenæringa gjennom sju år i Norsvin, praktisk arbeid i grisehus, samt svinerådgivning i Agro Fellesslakteri i 15 år. Løsdriftskravet i 2000 og regelverksendringer i konsesjonsloven i 2003, førte til at han utarbeidet mange kalkyler for gardbrukere som investerte i gris. Det var nok dette som senere førte til at han senere havnet i bank. 

Verdiene
– Hvilke verdier som ligger bak gjelda, altså bankenes sikkerhet, blir vurdert uten at det er faste krav eller normer til dette. Ved generasjonsskifte blir egenkapitalen gjerne forskjellen mellom taksten på eiendommen fratrukket åsetesvederlag og eventuell egenkapital. Da vil banken som regel få igjen pengene sine om det skulle gå galt. Det er også forskjell på hvor i landet det skal bygges, fordi beliggenhet er viktig for eiendommens verdi. Hvis du har kjøpt garden for tre millioner og skal bygge for 12 millioner til slaktegris, er det krevende å komme i mål. Eiendommer blir ikke 12 millioner mer verdt sjøl om det bygges for 12 millioner, men noen steder er det lettere å få igjen pengene sine enn andre steder. Hvis sikkerheten er god kan banken strekke seg lenger på neste punkt som er inntjeningen, sier Skåre.

Inntjeningen
Og han peker på et annet viktig forhold; det er for mange som investerer stort uten å tenke nok gjennom risikoen. Selv om du får tilskudd i Innovasjon Norge og lån i banken, så må låntakeren gjøre leksa si før det investeres. Forarbeid og risikovurdering er viktig. Folk må sjøl ta eierskap til økonomien i prosjektet, og prosessen med utarbeidelse av driftsplan må være grundig. Overoptimistiske driftsplaner kan være krise for den som ikke oppnår de forutsetningene planen bygger på. 

– For bankene er selvsagt prosjektets inntjeningsmuligheter viktig. Låntakeren må tjene penger på det de skal investere i. Hvis låntakeren har inntekter fra andre hold kan det likevel innvilges lån, selv om lønnsomheten i det konkrete byggeprosjektet ikke er god nok til å gi fullt arbeidsvederlag de første åra. Banken krever ikke nødvendigvis at slaktegrishuset skal stå på egne ben hvis det hentes stabile inntekter fra andre hold. Uten en slik vurdering tror jeg det det er mange hus i landbruket som aldri hadde blitt bygd. Men det er viktig at den som investerer har et realistisk forhold til inntjeningen både i prosjektet og totalt, sier Skåre.

Låntakeren
Det tredje bankene vurderer er låntakeres historie og egnethet til å gjennomføre og drifte prosjektet. Har du det som skal til for å håndtere drift og økonomi? 

– Vi kan likevel låne ut til pipa hvis den personen som står foran oss har de riktige forutsetningene. Det er helt OK å investere 12 millioner i et slaktegrishus så lenge den som skal gjøre det vet godt hva vedkommende faktisk gjør. Etter at prosjektet er gjennomført nytter det lite å klage. Jeg tror mange banker strekker seg langt for å støtte fornuftige prosjekter i landbruket når de ser at realitetsorienteringen er på plass. Greier du for eksempel et dekningsbidrag som er 30 prosent bedre enn gjennomsnittet? Poenget er at du må vise at du vet hva du gjør, sier han.

Overoptimisme
Skåre har sett eksempler på en del overoptimistiske prosjekter, kanskje særlig innenfor melkesektoren. Det skal leies kvoter, det skal leies jord, det blir mye logistikk og trafikk, og du trenger dyre maskiner. I tillegg skal primærproduksjonen driftes tett og godt, helst over gjennomsnittet til alle i bransjen. 

– Mange av dagens grisehus er relativt gamle, urasjonelle og med for lite areal per dyr i forhold til dagens krav. Spørsmålet i dag er hva som skjer med disse husa framover? Vil de bli renovert, erstatta av nye, eller vil mange gå ut av drift? På slaktegris har det vært stabile dekningsbidrag på 300-350 kroner i perioden 2000 – 2019. I 2020 kom vi for første gang over 400 kroner i DB, og i 2021 passerte det 500. Men de flinkeste, kanskje de som ved bruk av rimelig miljøfôr og ellers god drift, kan greie 700 kroner. Men dette skal dekke strøm, forsikringer og andre faste kostnader. Du skal ha svært gode resultater for å sitte igjen med én million før kapitalkostnader. Hvis du skal forrente 12 millioner over 25 år, må du sette av minst én million til å betjene kapitalutgiftene. Da er du fort i null, men har du andre inntekter kan det jo gå rundt hvis du er villig til å arbeide gratis i grisehuset, sier Peder Skåre. 

– Investeringer i smågrisproduksjonen blir fort enda høyere, og arbeidsmengden er større. Er det realistisk å få økonomi i slike prosjekter? Økt bevissthet rundt økonomien i landbruket, kombinert med stor vekst i byggekostnadene vil nok påvirke byggeaktiviteten framover. Det blir spennende å følge utviklingen, sier Peder Skåre.