Det er lov å være blid

Støtte av sjefen, yrkesstolthet og tilstrekkelige ressurser er de viktigste faktorene for at ansatte skal holde seg friske. Av og til handler det om å få mer ressurser. Hvis det ikke er mulig må kanskje målene omdefineres eller senkes. Hvem er det egentlig som gir oss oppdraget å produsere gris? Er det et problem at noen er svineprodusenter? Er det et problem at noen slutter? Eller er det et problem at noen gjerne kan tenke seg å begynne? Lønnsomheten er for god sier noen. Andre slutter fordi den er for dårlig. Tilgangen på alternativt arbeid er ekstremt bra.

For noen måneder siden ble det ropt høyt og med store bokstaver. Produsentene var frustrert. Ingen gjorde noe. Det var fullstendig mangel på handling. Nå måtte noe gjøres. Markedsregulator var udugelig. Butikkene manglet kjøtt. Skjæreindustrien etterspurte mer fersk gris. Og prognosene varslet tidenes største nedtur i 2007.

Nå er det tid for en begynnende etterpåklokskap. Mange kan på sin måte si «hva sa vi?». Prognoseutvalget har skremt alle på plass. Kjøttindustrien har igjen øket skjæringen. Produsentene har slakket på gassen. Skal du leve av gris må du ha mye is i magen. Ikke la deg rive med av alle slags krigsoverskrifter. Ting har lett for å gå godt.

Nå legger vi altså på nytt vår framtidstro og håp til jordbruksoppgjøret. Fjoråret skulle bare være en begynnelse. Soria Moria sier mye om opprettholdelse av bruksstruktur og landbruk over hele landet. Slik som mangelen på arbeidskraft og høye lønninger preger deler av bygdenorge i dag, blir det litt av en utfordring. Terskelen for å gi opp gardsdrifta er også blitt så godt som borte de siste årene.

Vi svineprodusenter har fått høre gjentatte ganger at vi er i ferd med å ødelegge for oss selv med den sterke strukturendringen. Nå har Bondelaget muligheten til å vise at de mener alvor med å ville bevare brukssstrukturen. Vi forventer 2000 kroner i tillegg på de første 35 avlspurkene.