De unge velger kylling

De unge velger kylling

Forbruket av svinekjøtt har stoppet opp. Det blir vanskelig å få til videre vekst. De unge velger kylling i stedet for svin. Overproduksjon av svin blir derfor trolig mer krevende enn tidligere.

Forbruket av svinekjøtt øker ikke lenger. Forbruket per person går ned. 

I Danmark går også forbruket ned. Danskene har alltid spist mye svinekjøtt. Forbruket har vært oppe i over 40 kg per person. Men de siste årene har forbruket også der gått ned. Forklaringen er trolig den samme som i Norge, men kanskje ligger danskene litt foran. – De unge spiser mindre svin enn den eldre generasjonen. Kylling har tatt over. Dermed har forbruksøkningen stoppet opp. Noe kan også forklares med innvandring, og at en del av disse spiser minimalt med svin, forklarer konserndirektør Hans Thorn Wittusen i Nortura Totalmarked kjøtt og egg. Tidligere har tiltak satt inn mot overproduksjon ofte hatt god hjelp av forbruksvekst.

– I dag får vi trolig lite drahjelp av forbruket. Dermed kan overproduksjonen bli mer langvarig og smertefull enn tidligere. Det er enda viktigere enn før at alle støtter opp om tiltakene vi setter inn, sier Wittusen. 

Salget stagnerer

– Stagnasjonen i salget av svin er uavhengig av økonomiske faktorer. Forbruksendring kommer av demografiske endringer. Yngre generasjoner spiser mindre svin og mer kylling enn eldre generasjoner. Når eldre generasjoner dør ut og yngre generasjoner vokser til medfører dette mindre salg av svin per innbygger. Og veksten i befolkningen klarer ikke å demme opp for nedgangen i forbruk per innbygger, forklarer Geir Gustavsen, forsker i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

– Det betyr at salget av svin vil stagnere eller gå noe ned i årene som kommer. For kylling vil salget fortsette å vokse flere år til, tror Gustavsen.

Best svineappetitt i Sverige

Tabellen vi har satt opp viser kjøttforbruket i Skandinavia. Nå er det vanskelig å sammenligne mellom land selv om de måler dette nokså likt. Grensehandel er for eksempel et usikkert moment. Mellom Norge og Sverige er det stor grensehandel, trolig er grensehandelen rundt 30 000 tonn (se artikkel Svin nr 1/2013). Tall brukt i tabellen er på drøyt 20 000 tonn. I så fall bør både norske og svenske tall justeres for dette. Trolig spiser gjennomsnittsnordmannen to kilo svensk svinekjøtt i året. Danskene spiser mest kjøtt i Skandinavia. Men kanskje noe overraskende; forbruket av svinekjøtt er høyere i Sverige. Selv om vi justerer noe for grensehandel ligger svenskene høyest. Den posisjonen har de først fått de siste par årene. Tall fra 2008 viser at danskene spiste 37 kilo svinekjøtt. Men mens forbruket har gått ned i Danmark har det økt litt i Sverige. Nå spiser danskene til gjengjeld mest av både storfe og kylling. Også svenskene har høyere storfekjøttforbruk enn Norge. På “Storfe 2013” nylig kommenterte representanter fra dagligvarekjedene at storfekjøttforbruket i Norge burde vært høyere. Men lav produksjon og høy toll gir en vridning til andre kjøttslag. Kjedene tør ikke ha særlig mye kampanjer på storfe, da de er redd for å gå tomme.

Kylling øker

Kylling øker i alle de tre landene. Forbruket øker trolig av samme årsak i alle land, og talla fra Danmark tyder på at vi skal videre opp. Ungdommen spiser mer kylling enn den eldre generasjon. Forbruksundersøkelser har vist at de som er over 50 år kjøper en halv gang mer svinekjøtt enn de som er under 50 år. Dels kan dette også ha sammenheng med innvandring og nye ernæringsråd. Det oppfordres til lavere forbruk av rødt kjøtt. Rødt kjøtt er definert som storfe, sau og også svin. Det finnes ikke noe tilsvarende råd om å begrense kyllingforbruk. I dag er fjørfe tredje største kjøttslag etter svin og storfe i alle de tre landene. Men i løpet av kort tid vil fjørfe være like store eller større enn storfe. I Norge kan det skje allerede i år. Med nye konsesjonsgrenser kan produksjon løftes raskt til storfenivå. Og på sikt kan fjørfe bli større enn svin. Når det gjelder sauekjøtt er Norge spesiell. Vi spiser fem ganger mer enn dansker og svensker. Likevel utgjør forbruket av sauekjøtt kun en liten del av forbruket. Ser vi sau sammen med storfe er imidlertid de tre landene nokså like. Forbruket av slikt kjøtt totalt blir omtrent det samme i Norge og Sverige. Og Danmark er bare litt høyere. Danskene spiser til gjengjeld mindre vilt (O,7 kg avrundet til 1 kg i tabellen).

Feil med statistikken?

Det kan være noen feilkilder når en sammenligner tall mellom land. Det gjelder særlig grensehandel, noe som særlig påvirker norske og svenske tall. Men også biprodukter/annet kan være en feilkilde. I Danmark har de ikke tall for dette, men en del biprodukter er med i dyreslagtallene. Annet er først og fremst reinsdyr og hestekjøtt. Danskene spiser ikke rein. Men alle spiser kanskje mer hest enn de tror! Norge og Sverige er nettoimportører av kjøtt. Særlig produserer Sverige ganske mye mindre kjøtt enn forbruket. Importen har økt voldsomt de siste åra. 

Damark er annerledes. De har en storfekjøttproduksjon som tilsvarer forbruket, men på kylling og gris er de store på eksport. Nesten ni av ti danske griser eksporteres. Det samme skjer med to av tre kyllinger. Kanskje kan dette påvirke statistikken, selv om den er justert for import/eksport. Tallene for engrossalg inneholder bein, men bein er noe en ofte ikke eksporterer. Bein kan derfor være en feilkilde. I en rapport fra 2012 skriver iallfall danskene: «Tallet på 88 kilo kjøtt kan være for høyt da vi er nettoeksportør». De mener at de 88 kiloene trolig inneholder noe mer bein enn tall fra land som ikke er nettoeksportører. Kanskje kan totalforbruket av rent kjøtt være mer likt i de tre nordiske landene enn engrossalget tilsier. Andre tall som måler faktisk kjøp/forbruk ut fra intervjuer kan tyde på det. Rapporten “Kjøttets tilstand 2012” (Animalia) viser til slike tall.