Stikkord:
Danmark
Danske svineprodusenter har hatt et virkelig tøft år bak seg. Mange har tapt millioner. Lånene til bankene har økt, og noen lever på bankens nåde. Men det er lysning i sikte.
Danmark
Danske svineprodusenter har hatt et virkelig tøft år bak seg. Mange har tapt millioner. Lånene til bankene har økt, og noen lever på bankens nåde. Men det er lysning i sikte.
Det er den siste tirsdagen i september. Onnearbeidet er nettopp avsluttet. Alt kornet er for lengst i hus, og siste uke ble høsthveten sådd. Vi sitter i stua til Steen Vindum i Pederstrup ved Silkeborg. Steen har besøk av samdriftspartner Henrik Franck. Sammen driver de 2100 dekar kornproduksjon, samtidig med at de fôrer fram og selger over 13000 slaktegris.
Negative resultater
Siste året (danskene avslutter regnskapet 31. mars) gav et minus på 1,85 millioner NOK i regnskapet. Trekker en fra lønn til Steen og Henrik blir minusresultatet en og en kvart million. Trekkes også husleie (bygningskostnader) fra blir det fortsatt en halv million i minus. – Vi har tatt opp mer lån på gårdene. Det går så lenge vi ikke er fullt belånt, men mange har det hardt nå, forklarer Steen. Både han og Henrik har et relativt nytt grisehus (fra henholdsvis 2005 og 2007) i tillegg til ombygde eldre hus. Steen har vært gårdbruker i 17 år, mens Henrik tok over drifta så sent som 2004. Henrik har dermed mest gjeld og merker krisen best.
Skal treffe bedre på slaktevekt
Steen og Henrik har besøk av svinerådgiver Rie Krukow fra den lokale forsøksringen. Foran seg har de tallene for siste års drift samt sammenligningstall for andre slaktegrisprodusenter. Tallene viser at samdriftspartnerne har produksjonsresultater omtrent som gjennomsnittet. De er noe bedre på fôrforbruk (2,7 mot 2,8 Fes per kg tilvekst). De har mindre andel sykdom, samt færre døde og kasserte griser (2,8 mot 3,5 prosent). Men de har lavere tilvekst, og er heller ikke så gode til å treffe slaktevekt som gjennomsnittet. Gjennomsnittsprodusenten slakter grisen på 82 kilo og treffer denne vekta ganske bra. Steen og Henrik slaktet ut på 77,5 kilo, og med større variasjon.
Laveste pris i EU
– Vi jobber både med å øke vekta samt å bli bedre til å treffe rett vekt, forklarer Henrik. Forklaringen på dårlige regnskapstall ligger imidlertid ikke i tallene fra egen drift. Det er markedet for svinekjøtt som har sviktet og dermed lave priser. Danske bønder har nå de laveste prisene på svinekjøtt i hele EU. I øyeblikket får de 9,50 danske korner, eller ca. 11 NOK inklusiv etterbetaling. Både i Tyskland og Sverige ligger betalingen ei til to kroner over dette nivå. Ei krone på 13000 slaktegriser ville betydd over en million ekstra i året.
Øst Europa svikter
– Det er virkningene av finanskrisa samt det at vi er et eksportland på gris som gir vår lave kjøttpris, forklarer Rie Krukow. Det er særlig markedene i Øst Europa som har sviktet. Det betyr i praksis at slakteriene ikke våger å sende kjøtt østover før de har garantier for betaling. Og når de ikke får det, sendes svært lite kjøtt. En god del dansk gris går dessuten til Storbritannia. I øyeblikket er pundkursen lav, og det er ikke mulig å øke prisen på svinekjøtt tilsvarene fallet i pundkurs. Det betyr tap eller lavere priser for danske svinebønder. Utsiktene for markedet framover er helle ikke veldig mye lysere.
Optimismen på vei tilbake
Likevel er optimismen i dansk svineproduksjon på vei tilbake. – Kostnadene faller, og er nå mye lavere enn for et år siden. Kornprisene og dermed fôrprisen har igjen blitt lav. Vindum og Franck kjøper alt fôr. De selger dermed alt kornet. – Vi solgte noe av årets avling på kontrakt i fjor og har dermed oppnådd en høy pris, forklarer Vindum. I år er kornprisen litt under ei krone for hvete og bygg. Forprisen er i øyeblikket ca. 1,60 pr kilo. I fjor betalte de opp mot 2 kroner per kilo for kraftfôret, og dekningsbidraget i produksjonen var ned mot null. Nå er dekningsbidraget rundt hundrelappen per slaktegris.
I tillegg faller rentene. Rentenivået er i øyeblikket klart høyere enn i Norge, men det forventes å falle ned mot tre prosent. Det betyr i så fall veldig mye for hardt belånte danske grisehus. Men for noen, og særlig de som har kjøpt gårder og investert hardt de tre siste årene, kan det være for sent. – Bankene har tatt pant i alt, både arealstøtte, moms og alle mulige lager/ eiendeler, sier Krukow. Smågrisprodusenter som får mindre enn 25 avvente er allerede ute av business. I dag bør du ha 28 for å kunne ha en tilfredsstillende økonomi. Men det har faktisk også ganske mange.
Fra gris til ordfører
Franck og Vindum har kalt samdriften sin nettopp Franck & Vindum. På maskinsiden sparer de kostnader på samdriften. Det er heller ingen ulempe å være stor når en skal selge korn eller kjøper kraftfôr. Nå stiller dessuten Vindum som ordførerkandidat for Venstre (tilsvarer Høyre i Norge) i Silkeborg ved høstens danske lokalvalg. Det er faktisk veldig stor mulighet for at svinebonden fra Pederstrup blir byens neste ordfører. – I så fall er det praktiske med gårdsdriften allerede på plass gjennom samdriften, avslutter Steen Vindum.
Franck og Vindum Svineproduksjon
3500 slaktegrisplasser
Tørrfôr- kjøper alt fôr
2100 dekar korn (raps, hvete, bygg, havre). Av dette leies 700 dekar fra andre. Leiepris ca. 400 NOK dekar (pris satt for egen jord, jord de leier av andre koster 400 – 700 kr/daa)
Leiepris egne grisehus er satt til 212 NOK per slaktegrisplass/år (betales av samdriften til den enkelte gård).