Bla i arkivet
-
2019
-
2018
-
2017
-
2016
-
2015
-
2014
-
2013
-
2012
-
2011
-
2010
-
2009
Utgaver
-
2018
-
2017
-
2016
-
2015
-
2014
-
2013
-
2012
-
2011
-
2010
-
2009
-
2008
-
2007
Økonomi
Slaktevekt ned 3,8 kilo
Slaktevektene gikk ned 3,8 kg fra 1. halvår 2012 til første halvår 2013.
Dystre spådommer gjort til skamme
«Så langt er dystre spådommer gjort til skamme. Fôrforbruket har ikke økt som forventet. Etter å ha slaktet ut 190 griser på vekter mellom 68 og 75 kilo, ligger vi i gjennomsnitt seks prosent FeN under normen på 2,78.»
11,5 millioner i Østfold
I Eidsberg i Østfold er en annen svinegård til salgs med samme prisantydning som i Leirfjord.
Svinenæringas pendeløkonomi
De økonomiske svingningene i svinenæringa blir ofte benyttet som eksempel når økonomene skal forsvare sine teorier rundt forholdet mellom pris og etterspørsel. Bildet er nok mer nyansert enn som så.
Den dynamiske svinenæringa
Svinenæringa preges av utvikling og omstilling. Det at svineprodusentene gis god belønning for å være dyktige har vært den viktigste drivkraften. Kjøttproduksjonen har økt 61 prosent de siste 20 åra med færre mordyr.