Publisert: 07.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Brunst i drektighetsperioden


Brunst i drektighetsperioden

 

I Danmark har de undersøkt forekomsten av brunst i diegivningsperioden. Forsøk i to besetninger viste at så mye som 25 prosent av purkene kom i brunst i løpet av dieperioden, og det ble stilt spørsmål om det kunne være en økonomisk gevinst ved å inseminere purkene allerede i diegivningsperioden.

Bakgrunn

Ei purke vil normalt være asyklisk i diegivningsperioden, og hyppigst kommer purkene i brunst igjen fire-fem dager etter avvenning. Dermed brukes avvenningen til å bestemme, når purkene kan insemineres på nytt. Diegivningsbrunst er normalt hos hester og kyr, hvor diegivningsperioden og drektighetsperioden er like lang. Hos purker er det ikke like vanlig, da diegivningsperioden er en del kortere enn drektighetsperioden. Faktorer som kan forårsake brunst hos diegivende purker er lang diegivningsperiode og periodisk avbrutt diegivning. Brunst under dieperioden forutsetter at purka er i positiv energibalanse, dette medfører at det er sjelden førstekullspurker som kommer i brunst under diegivningen, fordi de spiser mindre og dermed har mer negativ energibalanse enn eldre purker. Formålet med denne undersøkelsen var å avdekke de årsaker som ligger til grunn for brunst i dieperioden, hvilke purker som kommer i brunst, og om inseminering i løpet av dieperioden gir produksjonsresultater som tilsvarer resultater etter inseminering etter avvenning.

 

Gjennomføring

Forsøket ble gjennomført i to besetninger med høy frekvens av brunst i dieperioden, og erfaring med inseminering i denne perioden. Besetningene hadde tradisjonelle fikseringsbokser under dieperioden, og purkene gikk i gjennomsnitt på 12FEg per dag i diegivningsperioden. Det ble tatt blodprøver av purkene for å undersøke progesteron nivået i blodet ved avvenning. Purker med høyt nivå av progesteron i blodet (

I besetning 1 ble det ikke gjennomført målrettet brunstkontroll i dieperioden. Purker i brunst ble merket hvis det kom slim fra skjeden og hvis skamleppene hovnet opp. Av og til ble brunsten bemerket, da purka spiste mindre. Purker hvor brunst var tydelig ble flyttet til bedekningsavdelingen for inseminering og fikk rånekontakt før de ble flyttet tilbake. I besetning 2 undersøkte man purkene daglig for tegn på brunst. Ved brunst ble purkene inseminert inne i grisingsavdelingen, og rånespray ble benyttet. Produksjonsresultater for de to besetningene sees i tabell 1.

 

Resultater

Kullstørrelsen etter inseminering i diegivningsperioden var statistisk sikkert en gris mindre enn ved inseminering etter avvenning. Desto lengre purka hadde vært diegivende ved inseminering, desto høyere ble kullstørrelsen. Det hadde ingen betydning for kullstørrelsen om purka ble avvent like etter inseminering eller om den fikk mange diegivningsdager etter innsemineringen. Henholdsvis 30 og 20 prosent av purkene ble avvent samtidig med inseminering i de to besetningene, og det er ikke undersøkt om purkas holdbarhet ble påvirket av om den var drektig og diegivende samtidig.

 

Brunst i diegivningsperioden passer sjelden inn med driftsstyringen av grisehuset. Hvis purka er diegivende i mer enn 40 dager (i hovedsak ammepurker), så vil det lønne seg økonomisk ved innsparte tomdager og inseminere purka ved tegn til brunst i diegivningsperioden til tross for lavere kullstørrelse ved neste kull.

Resultatene fra blodprøvene viste at nesten hver fjerde purke i de to besetningene kom i brunst under dieperioden, men nesten halvparten av disse ble ikke oppdaget. En del av brunstene skyldtes at purkene ble brukt som ammepurker, purkene og smågrisen ble flyttet under dieperioden, eller avbrutt diegivning. Kullstørrelsen falt med gjennomsnittlig 1-1,5 grisunger ved inseminering av purker i dieperioden. Kullstørrelsen ble derimot ikke påvirket av om purka ble avvent like etter inseminering eller om den fortsatte diegivningen samtidig som den var drektig.

 

Tabell 1    produksjonsresultater i de tobesetningene i forsøket. 

 

 Besetning 1

 Besetning 2

 Antall grisunger i observasjonsperioden

 504

 852

 Totalfødte griser per kull

 15,6

 16,4

 Diegivingslengde

 32

 28

 Prosent ammepurker

 32

 19

 Antall avvendte smågriser per kull

 11,5

 12,7

 Prosent purker inseminert før avvenning

 12

 16

 

Dansk svineproduktion meddelelse nr 816

Forfatter: Flemming Thorup

Les mer: www.dansksvineproduktion.dk