Brent barn skyr ilden

Selv om de ikke har vært mange, så har noen norske bønder vært atskillig mer interessert i å legge om til økologisk drift enn næringsmiddelindustrien, dagligvarekjedene, hotellene og forbrukerne. Interessen har vært produsentdrevet.

Men nå er det slutt, rapporterer Bygdeforskning. Bondeinteressen for omlegging har dalt påtakelig de fem siste åra, faktisk så mye som 10 prosent, i følge en fersk rapport. Mange har møtt både økonomiske, biologiske og ideologiske utfordringer på sin vei. De har derimot møtt få entusiastiske kjøttbedrifter, innkjøpssjefer og øko-hungrige forbrukere.

Den dalende bondeinteressen må være begredelig lesning både for myndighetene, Petter Stordalen og de få innkjøpssjefene som flagger høye økologiske mål. Omsider øker øko-interessen hos mellomledd og forbrukere, og vips så er det plutselig ikke måte på. Økologisk mat på alle fat, helst i går, og i hvert fall i dag synes plutselig å være melodien.

Men flere bønder enn før snur altså ryggen til. Var gründerne for tidlig ute? Var timingen for dårlig? Ikke vet vi. Men bøndene kan ikke leve av at statsråder og andre proklamerer ambisiøse mål for øko-produksjonen. Den risikoen blir for stor. Her er det snakk om konkret etterspørsel og betalingsvilje i hele verdikjeden. Og det kan ingen statsråd eller hotelldirektør vedta på et strategiseminar. Det har nok mange bønder skjønt. Risikoen må fordeles.

Norsk gris, som representerer halvparten av rødt og lyst kjøtt her i landet, har vært dårlig representert på økologiske fat. Noen få unntak har bekreftet regelen, og i dette nummeret av Svin kan du lese at Grøstad-gris nå satser tungt på økologisk svinekjøtt. Kanskje er selskapet heldigere med timingen enn forgjengerne har vært. Men bare tida vil gi svar på om forbrukernes interresse er reell eller symbolsk. It’s Their Choice.