Publisert: 13.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bonden i skvis

Svinebonden blir sittende igjen med regninga etter at kostnadene i tur og orden lempes over på ham. Utviklingen er langt verre enn hva som kommer fram i jordbruksavtalesammenheng.


Bonden i skvis

Svinebonden blir sittende igjen med regninga etter at kostnadene i tur og orden lempes over på ham. Utviklingen er langt verre enn hva som kommer fram i jordbruksavtalesammenheng.

Svinenæringa er en volumproduksjon med små marginer, der kun noen øre i kostnadsvekst gir store utslag på bunnlinjen. Norsvin har sett på de siste tre års utvikling når det gjelder kraftfôrpris og utbetalingspris. Utfordringen er at verken kraftfôrprisen eller utbetalingsprisen på svinekjøtt avtales i jordbruksavtalen, og at flere dekker sine kostnader før bonden må ta til takke med resten.

Kraftfôreksplosjon

Å sammenligne utviklingen i kraftfôrpris kan være en krevende øvelse. Både innhold og prispolitikk varierer gjennom år og mellom aktører. For å forenkle bildet har vi tatt utgangspunkt i Svins Grisebørs og pris per FEn for FORMAT Norm fra FK Agri, ut fra stabile leveringsforhold. Figur 1 viser utviklingen måned for måned siden 2007, der prisene f.o.m. august i 2009 er en prognose.

Grisebørsen i Svin viser at prisen har økt med 54 øre per FEn i løpet av to år. Benyttes 4,3 FEn for å produsere én kilo med svinekjøtt, tilsvarer dette kr 2,32 i økte fôrkostnader per kilo kjøtt. Dette er kraftfôret til både produksjon av smågris, fôr til purka og slaktegrisen. Mye kan imidlertid tyde på at kostnadsveksten er enda større, siden prisen på både smågrisfôr og diefôr har økt mer enn slaktegrisfôr.

Spørsmålet rundt utviklingen av kraftfôrprisen vil ofte være et spørsmål om hvem som «spiser av lasset». Tabell 1 viser er en sterk forenkling av bildet, og viser utviklingen av målpris på bygg minus prisnedskrivning, omregnet til kalenderår og sett opp mot de årlige kraftfôrprisene i Grisebørsen.

Fra 2007 til 2009 har forskjellen økt med 21 øre per kilo. Vi vet selvsagt at norsk korn inn i svineblandinga utgjør cirka 65 prosent av innholdet, og at både havre og hvete er med i denne andelen. Prisutviklingen på de andre ingrediensene i fôret, kraftfôrindustriens effektivisering og marginer gjør også at tallene ikke forteller den hele og fulle sannhet.

Store tilleggsytelser

Fra Grisebørsen har vi hentet gjennomsnittlig utbetalingspris (inkl. Noroc-tillegg). Vi har lagt til tilleggsytelsene vi har benyttet i Norsvins dekningsbidragskalkyler, som for øyeblikket gir 13 øre per kilo i tillegg for rett innmelding, 142 øre i kombinert- tillegg, og 84 øre i puljetillegg. I tillegg har vi så tatt med Norturas etterbetaling for det enkelte år, samt årsbonus for antall leverte slaktegris.

Etterbetalingen var 50 øre per kilo i 2007. I årsbonus har vi regnet med 20 kroner per gris, gjeldende fra 1/4-08 (utgjør 19 øre pr. kg i 2008 og 26 øre i 2009). Vi ser av tabell 2 at selve grunnprisen til bonde har økt med 97 øre fram til 1. halvår i år, og at bonden netto får utbetalt 98 øre mer. Det er imidlertid verdt å merke seg at tilleggsytelser og årsbonus har vært relativt større i ren smågrisproduksjon.

Mer til slakteri

Vi har også sett på hvordan avstanden mellom engrosprisen og prisen til bonde har endret seg. Her har vi benyttet Nortura Totalmarked sine oversikter over prisavvik i forhold til målpris, trukket ut omsetningsavgift og andre avgifter, – omregnet til kalenderårene. Det er viktig ikke å legge stor vekt på selve differansen, men på utviklingen av den. I virkeligheten vil verdien på biproduktene (hode, labber, lever m.m.) komme i tillegg. Den reelle differansen skal dekke slakterienes kostnader (inntransport, slakting, med mer), samt krav til avkastning. Disse tallene er ikke offentlige.

Forenkler man bildet slik som tabell 3 viser, har avstanden mellom engrospris og pris til bonde økt med 77 øre per kg fra 2007 og fram til første halvår i år. Holder vi omsetningsavgiften utenom (nedgang på 92 øre) er faktisk differansen redusert med 15 øre i perioden. Vi vet så at prisen ble redusert med 58 øre per kg fra 1. juli i år, grunnet 38 øre i økte slaktekostnader og 20 i redusert biproduktsverdi. Fordelt på hele 2009 vil dette gi 29 øre i nedgang.

Holder vi omsetningsavgifta utenom og tar med denne endringen, vil denne differansen i løpet av 2 år øke med 14 øre per kg svinekjøtt. Vi ser av tabell 3 at Jordbruksavtalen hadde målprisøkning på 174 øre per kg for perioden. Prisen på engrosleddet økte imidlertid bare 82 øre, da markedet ikke ville betale målprisøkningen. Prisen til bonde økte altså med 98 øre, med ble plutselig justert ned med 58 øre i sommer.

Press fra begge kanter

Den store utfordringen for svineprodusentene er åpenbart at kostnadsveksten i resten av verdikjeden (slakteri- og fôrindustrien) er langt større enn effektivitetsøkningen de har. Denne merkostnaden dyttes over på bonden. Regnestykkene over viser altså at merkostnadene med dyrere kraftfôr i løpet av to år tilsvarer 232 øre per kilo kjøtt.

Ut fra tabell 2 ser en samtidig at netto utbetaling til bonden har økt med 98 øre fra 2007 til 1. halvår i år. Nedgangen i prisen på 58 øre fra 1/7 i år gjør at denne økningen blir redusert til kun 69 øre når snittet for hele 2009 beregnes. Med økte fôrpriser tilsvarende 232 øre og 69 øre i prisvekst for kjøtt har altså situasjonen for bonden forverret seg med netto 163 øre per kg kjøtt i løpet av de to årene fra 2007 til 2009. Regnestykket blir svært alvorlig når vi vet at en kombinertbesetning på konsesjonsgrensenivå produserer ca 100.000 kg svinekjøtt i året.

Denne bonden tjener nå ca 160.000 kroner mindre, tilsvarende ca 2700 kroner mindre i dekningsbidrag per årspurke for 2009. Dette vil bli ytterligere (cirka 500 kroner) redusert i 2010, da prisnedgangen vi fikk i sommer vil gjelde hele året.

Lavt arbeidsvederlag

Norsvins DB-kalkyler viser at lønnsomhetsnivået for en kombinertbesetning med normal produksjon vil komme på ca 13.700 kroner i år. Figur 2 viser utviklingen de siste tre årene. Figuren stemmer svært bra med regnestykket over. Det er verdt å merke seg at dette er gjennomsnittstall, og at det enkelte års effektivitet ligger til grunn.

I årets kalkyler benyttes 20 års avskrivning og 6 prosent rentekrav på en investering på 130.000 kroner per årspurke i kombinert. Med dette nivået vil de faste kostnadene og rentekrav til sammen kreve 12.500 kroner. Med et utgangspunkt på 13.700 kroner i DB blir det da kun 1200 kroner igjen i arbeidsvederlag per årspurke i 2009.