Bondeinnovatørene kommer

Bondeinnovatørene kommer

Bønder er like forskjellige som andre folk. Mange er misfornøyd med både WTO og Sponheim, og vurderer å legge ned driften. Mens andre ser muligheter og satser som aldri før.

Møt de nye bondeinnovatørene!

I 1997 kom den nyutdannede læreren flyttende hjem til Flåm i Aurland, en kommune med 1800 innbyggere. Med seg brakte han bergensjenta Kristine og en haug med sprø idéer. Satte i gang med lokal foredling og markedsførte produkter til skyhøye priser – noen mente skammelig høye. Ikke hadde de jordbruksutdannelse heller.

«KAN IKKE GÅ BRA»

– Dette kan da umulig gå bra, sa noen. Og flere tenkte sikkert det samme.

Ekteparet Kristine og Odd Ohnstad er typiske eksempler på de nye bondeinnovatørene. Begge tidlig i 30-årene, proppfulle av initiativ. Som ikke er redde for å ta i et tak. Men som vet å ta seg godt betalt for spennende produkter tilpasset et kvalitetsbevisst marked. Ekteparet har satset sin framtid på Haugen Gardsmat.

I 1997 sto de ved et viktig veiskille. Omsetningen på garden var ikke stor nok til å dekke løpende vedlikehold, langt mindre nødvendige investeringer.

– Vi la merke til den enorme prisforskjellen mellom det vi fikk for kjøttet på slakteriet og den prisen det gikk an å ta ut i butikk. Og det slo oss at det måtte gå an å få tak i noen av disse kronene ved å ta tak i foredlingen sjøl, forteller Odd.

Og markedet – det lå jo rett utfor stuedøra. Flåmsbanen og cruiseskipene bringer årlig vel én million turister til denne lille bygda.

INVESTERTE 2,5 MILIONER

Etter hvert vokste forretningsidéen fram; de ville satse på å produsere spennende kvalitetsprodukter av lam og svin til et marked som var villig til å betale for kvalitet. Derfra var ikke veien til å bygge eget foredlingsanlegg så lang. I 2001 stod anlegget til 2,5 millioner kroner klar til bruk; en betydelig investering for nyetablerte gårdbrukere med liten egenkapital og studiegjeld attpå.

– Inntjeningen er god. Men foreløpig pløyes alt tilbake i bedriften til nødvendige investeringer. Da vi satte i gang var målsettingen at virksomheten relativt raskt skulle kunne gi arbeidsplasser og greie årslønner til oss begge. Vi håper å være der om et par år. Da håper vi også å kunne ha råd til litt fritid for familien, vi har jo tross alt tre små barn å ta vare på, forteller ekteparet.

– I dag sysselsetter vi i tillegg til oss sjøl én jordbrukspraktikant samt én au pair. Pluss at vi leier inn en kjøttskjærer på timebasis, forteller Kristine.

De har solgt på forskjellige markeder, men er nå i dialog med en lokal kjede her på Vestlandet med eget distribusjonslager og ferskvaredisker i opp mot 20 butikker, røper Odd.

– Aktuelle produkter er for eksempel ferskt lammekjøtt, Flåmskorv, leverpostei, Haugakallens spekepølse etc. Når det gjelder de store langtidsmodnede spekeskinkene produsert på frittgående gris sluttforet på epler, vil vi fortatt selge disse direkte til forbruker, forteller Odd.

– Til en svært gunstig pris, legger Kristine til med glimt i øyet: – Bare kr 189 per kg. Eller i utbeinet versjon – kr 450 kr per kg.  

FRA 19 TIL 118 KRONER PER KG

– Hva går det ellers an å ta ut av priser i det markedet dere opererer i?

– Det varierer selvsagt voldsomt fra produkt til produkt. Da vi startet opp var målsettingen å kunne ta ut en pris på lammekjøtt på gjennomsnittlig 79 kr/kg. Nå er vi oppe i 152 kr/kg – i snitt for hele skrotten. Ved å levere til Gilde Norsk Kjøtt får vi – til sammenligning – 33 kr/kg.

Når det gjelder svinekjøtt tar vi nå i gjennomsnitt ut 118kr/kg, mens vi bare får 19 kr/kg om vi leverer på slakteriet, forteller Odd.

– Dette innebærer at vi på vårt lille vestlandsbruk – som tross alt bare foredler 1000 kg svinekjøtt og vel 3000 kg lammekjøtt – omsetter for ca. 600 000 kr. Skulle vi drevet på tradisjonelt vis hadde vi ikke vært oppe i mer enn ca. 120 000 kr – ikke mye å betale regninger av akkurat, smiler han.

– Vi femdobler med andre ord omsetningen ved å foredle råvarene sjøl. Dette gir oss en helt annen inntjeningsmulighet enn ved ordinære foredlings- og omsetningskanaler.