Blir helsa viktigere enn genetikken?

– Det blir et stadig viktigere spørsmål framover. Og i noen tilfeller er svaret et klart ja. Mange steder er helse minimumsfaktoren i produksjonen, sa Jan Merks på et svineseminar som ble arrangert på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås i forbindelse med doktordisputasen til Bjarne Holm. Merks er direktør for det nederlandske private forsknings/avls og seminselskapet IPG (Institute for Pig Genetics BV). Han var, sammen med dosent Lotta Rydhmer fra Sveriges lantbruksuniversitet, opponent ved disputasen.

Merks’ selskap har om lag 140 000 purker i forskjellige land. Purkene er knyttet sammen i samme database. Han spådde denne utviklingen i svineindustrien de neste 10–20 årene; etterspørseldrevet produksjon, lavkostproduksjon på verdensmarkedets økonomiske premisser, produksjon knyttet til lokale fôrresurser, bedre og mer uniformert svinekjøttkvalitet, diversifisering (alle griser kan ikke brukes til alt – noen designes spesielt for eksempelvis Japan), og økt produksjon på gardsnivå (svinebruka blir større og større).

Lotta Rydhmer snakket om moderne svineavl og bedre dyrevelferd, og hun konkluderte med at tradisjonell seleksjon for bedre produktivitet har skapt velferdsproblemer for grisen.

– Men det er mulig å snu. Mitt forslag er å satse på økt overlevingsevne og sterkere ben, slik også mange avlsselskaper nå gjør. Men framover vil også egenskaper knyttet til sjukdomsresistens, aggresjon, appetitt og menneskefrykt bli viktige temaer i svineavlen, mente Rydhmer.