Publisert: 22.02.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Billig med svinekjøtt

Svinekjøttet er billig i butikk og koster skattebetalerne svært lite over skatteseddelen. I tillegg har svinekjøttproduksjonen stor betydning for gjennomføringen av den særnorske landbrukspolitikken.

 


Billig med svinekjøtt

Svinekjøttet er billig i butikk og koster skattebetalerne svært lite over skatteseddelen. I tillegg har svinekjøttproduksjonen stor betydning for gjennomføringen av den særnorske landbrukspolitikken.

 

Asbjørn Schjerve, konst. adm. direktør i Norsvin

Norsvin har fått avdelingsdirektør Lars Johan Rustad, NILF til å se nærmere på tilskuddene som går til svinekjøttproduksjonen og hvordan disse har utviklet seg de siste årene.

 

5,6 prosent går til svinekjøtt

I følge jordbruksoppgjøret og totalkalkylen for jordbruket i 2009 gis det budsjettstøtte på 11,6 milliarder kroner for dem som driver med jordbruk her i landet. Av den samlede budsjettstøtte på 11,6 mrd kroner er det 0,7 som ikke lar seg fordele på produksjoner (investeringstilskudd, eksportrestitusjon med mer). Vi har da 10,9 mrd som kan fordeles på de ulike produksjoner. Det er tatt utgangspunkt i de produkter som går til menneskeføde, – det vil si kjøtt, melk, egg og planteprodukter direkte til mat (matkorn, poteter, frukt og grønnsaker). Produksjon av fôrkorn har altså kun som hensikt å produsere kjøtt eller melk.

Tabellen bak figuren:Melk 4,874Storfekjøtt 2,298Sau/lammekj. 2,311Svin 0,609Fjørfe 0,435Plantepr. mat 0,355 

Av de totalt 10,9 mrd går 5,7 mrd til kjøtt (og egg). NILF har beregnet at 5,6 % av tilskuddene, eller ca 609 millioner kroner, på et eller annet vis sprøytes inn i norsk landbruk for å produsere sluttproduktet svinekjøtt. Tilskuddene bak svinekjøttproduksjonen er fordelt på denne måten;• 221 mill som andel av AK-tilskudd til fôrkorn – fordelt ut fra kraftfôrandel.• 120 mill fra velferdsordninger• 67 mill i prisnedskrivningstilskudd fôrkorn• 49 mill fra produksjonstilskudd husdyr• 44 mill fra fraktordninger (kjøtt og korn)• 42 mill i distriktstilskudd• Resten miljøprogram, tilskudd til veterinær reiser med mer

Halvparten av tilskuddene bak produksjonen av svinekjøtt går altså til produksjonen av fôrkorn og kraftfôr. Dette viser til fulle skjebnefellesskapet i den norske korn- og kraftfôrpolitikken.

10 års utvikling på dette området viser at tilskuddsandelen til svinekjøttproduksjon har vært stabil. Vi ser en liten økning på småfekjøtt på bekostning av storfekjøtt.

Med utgangspunkt i NILF sin fordeling og offentlig statistikk fra SSB i 2009 har vi beregnet at de samlede tilskuddene bak å produsere en kg med svinekjøtt er på kun kr 4,90 pr kg. Se tabell 1. Bruker vi tilsvarende ”forenkling” på sau/lam tilføres det hele 96 kroner pr produserte kg kjøtt (ull ikke regnet med).

Tabell 1: Budsjettstøtte bak hver kg produsert kjøttBudsjettstøtte Kg kjøtt Støtte pr kgStorfekjøtt 2,298 85000 27,04Sau/lammekj. 2,311 23939 96,54Svin 0,609 124274 4,90Fjørfe 0,435 95817 4,54

 

Avhengig av skjermingsstøtte

Tallene over viser hvor billig svinekjøttproduksjonen er for oss nordmenn. Kjøttet er billig i butikk og produksjonen får lite overføringer over statsbudsjettet. Svinekjøttproduksjonen er likevel svært politisk sårbar, da beskyttelsen finnes i tollsatsene ved import av svinekjøtt. Verdensmarkedsprisen på engrosleddet ligger for øyeblikket 16 – 17 kroner under det norske nivået. Tollsatsene innenfor dagens WTO-avtale gir i dag tilstrekkelig beskyttelse, men ny WTO-avtale kan endre dette drastisk.