Betjeningsevne og person vurderes

Betjeningsevne og person vurderes

Sikkerhet er ikke lenger like viktig når bankene låner ut penger. – Vi ser mer enn før på hvilken betjeningsevne låntager har, i tillegg til personlige egenskaper eller hvordan et firma ledes, sier John Retzius i Sparebanken Hedmark.

–        Hva gjør vi når økonomien blir krevende? var et av foredragene under Gris i’13. Foredragsholder var John Retzius i Sparebanken Hedmark. Banken tilhører Sparebank 1- bankenesom har over 20 milliarder i utlån til landbruket.

– Som bank er det vår oppgave å være kritisk ved utlån. Vi låner ikke lenger ut bare på sikkerhet. Vi ser på hvilken betjeningsevne låntager har. I tillegg er personlige egenskaper eller firmaets ledelse mer og mer viktig, forklarer Retzius. Han tenker da ikke på «trynefaktor», men at de som låner legger fram gode og troverdige planer for framtida.

Større risiko for konkurs

– Samtidig er vi vant til at ikke alt går slik plan og budsjett viser. I dag er det for eksempel krevende å være i svinebransjen. Si i fra før det blir for krevende, anbefaler Retzius. Ofte kan det løses med tiltak som avdragsfrihet, restrukturering av lån eller midlertidig tilleggskreditt. Nye lån kan også være en mulighet for å skape rom for endring, forklarer Retzius. Men i noen tilfeller kan nok også «exit» svineproduksjon bli løsningen. Kanskje det blir mer av det siste framover. Retzius anbefaler alle å legge opp buffere i gode tider. Hvis noen skulle be om lån til en storsatsing eller et «Listhaugfjøs» på 50 millioner vil det i prinsippet ikke være annerledes enn et mer normalt lån. Men det må gjennom flere nåløyer eller høyere opp i systemet, pluss at  lånerenta trolig blir høyere, opplyser Retzius til Svin. Store lån betyr større risiko, og bankene må bli enda dyktigere.

– Tradisjonelt har lån til landbruksformål hatt en størrelse hvor lånet har kunnet håndteres med alternativ inntekt. Låner du 50 millioner er det ene og alene fjøset og produksjon som bærer lånet, sier Retzius. 

Grense ved fire-fem millioner i gjeld

En mer kapitalintensiv husdyrproduskjon betyr et skift både når det gjelder risiko og frihet for den enkelte bonde.

– Passerer du fire-fem millioner i gjeld trår du også over en grense for når du selv har full  frihet til å velge løsninger, sier Peder Skåre i Landkreditt. Han er nyansatt distriktsjef i Rogaland, og deltok sammen med flere andre bankansatte på Gris i’13. 

– Har du mindre enn dette i gjeld og lønnsomheten er dårlig, kan en selv ta grep ved å endre produksjon eller få seg jobb ved siden av, forklarer Skåre.  Men i dag er kjøp av gård ofte svindyrt. Stadig flere byggeprosjekter er dessuten på et tosifret antall millioner.

– De som har satset stort på gris eller har planer om å gjøre det, må være klar over at de mister denne friheten. De må samtidig ta høyde for at det kommer perioder med svak lønnsomhet slik vi har i dag, sier Peder Skåre, og legger til at også bankene har et ansvar for å si i fra.   

Stort grisehus i Trøndelag

I Trøndelag er Sparebanken Midt-Norge og landbruksansvarlig Torgeir Hynne i Levanger med på å finansiere et nytt storfjøs på gris. 

– Det er ofte i dårlige tider en får de beste prosjektene, sier Hynne til Svin. Men han registrerer med uro hva som skjer med landbruket i Danmark. Det er heller ikke lett å lage beregninger for framtidig inntjening i dagens politiske landskap. På grisehuset i Trøndelag tar imidlertid Midt-Norsk Slakteri også risiko ved å være med på finansieringen.