Stikkord:
Bedre innavlsstyring i Norsvins avlsarbeid
De gamle avlsverdiene er historie. Norsvin har nylig tatt i bruk nye seleksjonsverdier i purkeseleksjonen. Effektive seleksjonsverktøy på alle nivåer, antagelig som de første i verden, sikrer stor avlsframgang og full innavlskontroll i avlspopulasjonene våre.
HVORFOR INNAVLSSTYRING?
I ethvert systematisk avlsarbeid gjøres det et utvalg av foreldre til neste generasjon. Utvalgskriteriet har vært dyrenes avlsverdier. De forteller oss hvor gode vi forventer at avkommene skal bli. En uunngåelig konsekvens av slik seleksjon er imidlertid at innavlsgraden i populasjonen øker. Innavlet avkom får vi når det er slektskap mellom foreldrene. Dette er uunngåelig over tid, og i alle avlspopulasjoner, uansett rase, er det derfor ikke spørsmål om å unngå innavløkning, men om å begrense den til et akseptabelt nivå. Dersom dette ikke blir gjort, risikerer man problemer på lengre sikt, både fordi variasjonen i populasjonen blir mindre, og fordi man vil kunne få problemer med innavlsdepresjon.
HVA HAR NORSVIN GJORT FRAM TIL I DAG?
Avlsarbeidet i Norsvins to populasjoner, landsvin og duroc, har foregått gjennom mange år. For å unngå en uønsket innavlsutvikling, har det vært laget retningslinjer for hvordan seleksjonen skal foregå, både for råneseleksjonen i sentral regi, og for purkeseleksjonen som foregår i den enkelte avlsbesetning. Disse retningslinjene har gått ut på å begrense bruken av de individene og familiene som har hatt de beste avlsverdiene. Et viktig begrep som har vært brukt, er rånelinjer. Ulike linjer har vært skilt fra hverandre ved at sønner har fått samme forbokstav i navnet som faren. Ved seleksjonen har det vært tatt hensyn til spredning på de ulike linjene. Det har også vært krav om et minimum antall råner som har vært brukt som eliteråner hvert år.
Når vi i ettertid analyserer effekten av den seleksjonen som har vært gjort, ser vi at retningslinjene, til tross for ulike svakheter, har virket etter hensikten. Norsvin har med andre ord oppnådd dagens avlsframgang uten at vi er bekymret for at innavlsøkningen har vært større enn vi er komfortable med. Når vi allikevel har ønsket å forbedre kontrollen med innavlsutviklingen, er det fordi det nå finnes ny metodikk som gjør det mulig å øke avlsframgangen samtidig som man har full kontroll på innavlsutviklingen.
NY METODIKK I RÅNESELEKSJONEN
Norsvin har det siste året tatt i bruk ny metodikk i alle steg av råneseleksjonen. Dette er metodikk som få avlsorganisasjoner foreløpig har tatt i bruk. Fordelen er at den gir oss mulighet til å selektere de dyrene som gir den høyeste avlsframgangen, dvs. dyrene med de høyeste avlsverdiene, samtidig som innavlsøkningen holdes på et gitt, ønsket nivå. De beste seleksjonskandidatene utnyttes maksimalt fordi det samtidig tas høyde for at dette må oppveies av at vi også bruker andre, lite beslektede kandidater for å sikre at innavlsutviklingen holdes på ønsket nivå.
NYVINNINGER I PURKESELEKSJONEN
Den omtalte metodikken som vi nå bruker i råneseleksjonen, er ikke et egnet verktøy i purkeseleksjonen. Årsaken til dette er at det er for mange faktorer som påvirker seleksjonsprosessen ute i den enkelte besetning. Norsvin er derfor fullstendig avhengig av dyktige avlsbesetninger som kan gjøre alle nødvendig vurderinger i forbindelse med purkeseleksjonen. For at denne jobben skal kunne gjøres best mulig, er det imidlertid viktig at Norsvin legger forholdene til rette med best mulig hjelpemidler og selvfølgelig også gode retningslinjer for seleksjonen. Den 8. november 2006 ble det derfor introdusert et nytt verktøy som blant annet skal brukes i purkeseleksjon.
Det vi har gjort, er å erstatte det gamle seleksjonskriteriet, avlsverdien, med et nytt, nemlig seleksjonsverdien. Denne seleksjonsverdien er satt sammen av to elementer:
1. Avlsverdien, som fortsatt er det viktigste elementet som inngår.
2. Slektskapsverdien, som beskriver hvor mye i slekt et individ er med resten av avlspopulasjonen. Dyr som er lite i slekt med populasjonen, får en høy slektskapsverdi, mens dyr som er nært beslektet med resten av populasjonen, får en lav verdi.
Seleksjonsverdien gjør at vi får tatt hensyn til slektskapet på en objektiv måte når vi skal selektere dyr. Tidligere kunne man ikke bruke seleksjonskriteriet (dvs. avlsverdien) direkte, men måtte i tillegg ta hensyn til slektskap. Dette måtte nødvendigvis bli en subjektiv vurdering. Med den nye seleksjonsverdien blir to dyr direkte sammenlignbare. Det vil derfor bli enklere å selektere de rette dyrene. Utfordringen for Norsvin sentralt blir å finne ut hva som er den korrekte vektleggingen av de to elementene som inngår i seleksjonsverdien, slik at vi får en innavlsutvikling som er i samsvar med det vi ønsker.
ERFARINGER SÅ LANGT
Når det gjelder råneseleksjonen, ser vi at vi har fått bedre kontroll med innavlsutviklingen. Dyreflyten er også bedre ivaretatt, og vi er blitt flinkere til å ta vare på de riktige dyrene. Alt i alt betyr dette at rånene som selekteres har en bedre kvalitet enn tidligere. Med andre ord forventer vi at avlsframgangen vil øke.
Tilbakemeldingene vi har fått fra avlsbesetningene, er at de nye seleksjonsverdiene forenkler purkeseleksjonen. Det er imidlertid liten tvil om at Norsvin fortsatt trenger motiverte og kunnskapsrike avlsbesetninger. Den innsatsen som gjøres i hver enkelt besetning, er av uvurderlig betydning for den totale avlsframgangen, og det er kanskje på dette området Norsvin skiller seg mest fra utenlandske avlsorganisasjoner. Vi har nemlig besetninger som skjønner betydningen av det arbeidet de gjør, og som gjør en seleksjon som er i samsvar med det avlsmålet vi har!
KONKLUSJON
Nye hjelpemidler i seleksjonsprosessen, både i råne- og purkeseleksjonen vil for det første føre til at vi får bedre kontroll med innavlsutviklingen i våre to raser, landsvin og duroc. Det viktigste er imidlertid at vi øker avlsframgangen ytterligere. Siden vi er blant de første som gjør dette, vil det gi oss økt konkurransekraft sammenlignet med andre avlsorganisasjoner, til glede for norske, så vel som utenlandske produsenter og forbrukere.