Årets beste svineprodusenter

Årets beste svineprodusenter

Mange oppnådde svært gode produksjonsresultater i Ingris i 2014. Det ble et historisk godt resultat med 31,6 beregna avvente i smågrisproduksjonen. Vinneren hevet resultatet med 1,9 griser sammenliknet med året før.

Det var Kjell Skuterud som hadde beste besetning med purker og oppnådde 31,6 beregna avvente. For smågris ble det delt topplassering mellom Tove og Lars Kristian Grønvold, og Arne J. Sesseng. John Harald Johnsen drev beste slaktegrisbesetning.

Aura Purkering og Rompa Purkering topper begge lista for purkeringer. Tom Dyrskog og Jan Tore Mortveit må dele på tittelen som beste satellitteiere i purkering.

Historisk med 31,6 avvente

Purkebesetningene rangeres etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke». Nøkkeltallet gir et godt bilde av totaleffektiviteten hos purkene, og innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og vekt ved avvenning, samt eventuelle forskjeller i status ved start og slutt på året. Gjennomsnittet for alle norske besetninger i Ingris i 2014 er 24,3 beregna avvente, men snittet for de ti beste besetningene er 30,3. Aller best av purkebesetningene er Kjell Skuterud fra Ås som produserer hele 31,6 beregna avvente per årspurke (tabell 1). Dette er det beste besetningsresultatet vi har sett i Ingris for et helt år noen gang. De neste besetningseierne på lista er Clara og Knut E. Hveem fra Sæbøvik med henholdsvis 30,9, og Einar Storlien på Rudshøgda med 30,6 griser per årspurke. Alle disse toppbesetningene var også på lista med de ti beste besetningene både i 2013 og 2012. Dette vitner om besetninger med stabilt gode resultater. Skuterud har som nevnt vært blant de beste besetningseierne i en årrekke, men det er første gang han går helt til topps. Besetningen har hevet resultatet med 1,9 griser i løpet av 2014. Det som kjennetegner resultatene til Kjell Skuterud er både høyt antall kull per årspurke og svært store kull. Besetningen har 94,5 i grisingsprosent, og bare 7,3 tomdager per kull som igjen gir 2,36 kull per årspurke. Totalt blir det født 16,0 grisunger per kull hos Skuterud, og 15,0 av disse er levendefødte. I dietida dør 11,0 prosent, slik at det avvennes hele 13,4 griser per kull. Purkene ser ut til å være ganske holdbare da det er 26,4 prosent første kull. Skuteruds ungpurker er i gjennomsnitt 338 dager, eller drøyt 11 måneder når de griser første gang.

To i smågristoppen

Smågrisberegningene omfatter perioden fra avvenning til salg eller overflytting til slaktegrisavdeling. Rangeringen av smågrisbesetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. Både Arne J. Sesseng fra Selbustrand og Tove og Lars Kristian Grønvold fra Åsmarka endte opp med en indeks på 466, slik at vi har to smågrisvinnere i 2014 (tabell 2). Sesseng har vært i en særklasse når de gjelder smågris de tre foregående årene, men nå har Grønvold kommet opp på siden. På tredje plass finner vi Sissel og Trond Mehus fra Nesna. Felles for de to topp-besetningene er svært lavt fôrforbruk, henholdsvis 1,54 FE per kilo tilvekst hos Sesseng og 1,56 hos Grønvold. Begge besetningene har også god tilvekst med 552 og 602 gram per dag, og relativt lav dødelighet i smågrisperioden. Daglig tilvekst i smågrisperioden er sterkt knyttet til vekt ved avvenning og salg eller overflytting til slaktegris. Sesseng har litt lavere vekt både ved start og slutt, og har noe lavere daglig tilvekst sammenlignet med 2013, mens både Grønvold og Mehus har økt både vekter og tilvekst. Alle besetninger i Ingris med smågrisregistreringer hadde i 2014 en daglig tilvekst på 521gram og fôrforbruk på 1,87 FE per kilo tilvekst.

Best på slaktegris igjen

Rangeringen av slaktegrisbesetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kasserte og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. I år er ikke slaktevekt med i vektleggingen på grunn av markedssituasjonen og ordningen med reduserte slaktevekter. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris. Øverst på lista for slaktegris finner vi i år som i fjor John Harald Johnsen fra Nesna, med totalindeksen 384 (Tabell 3). På de neste plassene finner vi Håvard Blindheimsvik fra Vigra og John Roger Ekren fra Verdal. Blindheimsvik har også vært å finne blant de beste slaktegrisbesetningene tidligere år, mens Ekren er en nykommer på lista. Johnsens griser har en daglig tilvekst på 1098 gram, og fôrforbruket er 2,42 FE per kilo tilvekst, kjøttprosenten er 60,4 og samlet dødelighet og kassasjon er 0,8 prosent. Sammenlignet med 2013 har Johnsen nær 40 gram høyere daglig tilvekst, likt fôrforbruk, ett prosentpoeng lavere kjøttprosent og noe høyere dødelighet og kassasjon. Grisene er også 1,5 kg tyngre ved innsett, og har 2,5 kg høyere slaktevekt sammenlignet med året før. Gjennomsnittet for alle besetninger med slaktegrisregistreringer i 2014 er 955 gram i daglig tilvekst og 2,76 FE per kilo tilvekst.

Gudbrandsdølene best

Purkeringene er rangert etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke», og gir et godt bilde av den samlede produksjonen både hos nav og satellitt. Av landets 13 purkeringer er det de to ringene i Gudbrandsdalen, Aura Gris i Sjåk og Rompa Purkering i Øyer, som er best med 27,1 beregna avvente per årspurke (tabell 4). Tredjeplass blant purkeringene går til Raumartoppen Purkering fra Sørum. Dette er godt drevne purkeringer som har levert resultater i toppen i flere år. Gjennomsnittet for alle purkeringer er 24,2 beregna avvente per årspurke. Både Aura og Rompa produserer 2,29 kull per årspurke, og har kun 10 tomdager per kull. Rompa Purkering har størst kull ved fødsel med 13,8 levendefødte og 1,1 dødfødte, og med en dødelighet på 14,2 prosent ender de opp med 11,8 avvente griser per kull. Aura har 13,3 levendefødte og 0,7 dødfødte per kull og med kun 10,9 prosent tap i dietida oppnår de 11,9 avvente per kull. Rompa Purkering skiller seg fra de to andre ved å ha ca. 50 dager eldre ungpurker ved første grising med sine 401 dager, noe lavere andel førstekull og et par prosentpoeng høyere grisingsprosent.

Best satellitter i Nes

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet fram til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter er basis og tilsvarer null poeng. Hensikten med flere nøkkeltall og ulik vektlegging av disse er å gi et godt bilde av resultatene som satellittene selv kan påvirke fra fødsel til avvenning. Det ble dødt løp mellom to satellitter fra Nes Purkering i Rogaland, Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Ryfylke, og Jan Tore Mortveit fra Skjold. Begge endte opp med 2181 poeng (tabell 5). Deretter fulgte Anbjørg Holmsen fra Rakkestad. Vestersjø og Dyrskog har 15,3 totalfødte, 14,1 levendefødte per kull. Med et tap fra fødsel til avvenning på 8,9 prosent og en totaldødelighet inkludert dødfødte på 15,6 prosent har de 12,9 avvente per kull. Mortveit har 13,9 levendefødt og 14,8 totalfødte per kull. Dødeligheten fram til avvenning er 8,4 prosent, og totaldødeligheten inkludert dødfødte er 13,7 prosent slik at det blir 12,8 avvente per kull. Gjennomsnittet for alle purkeringer i 2013 er 13,3 levendefødte, 14,4 totalfødte per kull, 15,8 prosent tap i dietida, 22,4 prosent totaldødelighet fram til avvenning inkludert dødfødte, og antall avvente per kull er 11,2.

Buskerud og Fatland best på purker

Når besetningene kategoriseres geografisk etter fylke er Buskerud best med 26,1 beregna avvente per fylke (tabell 6). Buskerud er et av de minste grisefylkene med 13 besetninger i Ingris, men har til gjengjeld et godt miljø og mange dyktige svineprodusenter. Nest beste purkefylke er Oppland med 25,6 avvente per purke. Når besetningene grupperes etter slakteritilknytning er Fatland klart best i år, noe slakteriets produsenter har vært også svært mange ganger før. Fatlands leverandører hadde 25,7 beregna avvente per årspurke (tabell 7). Fatland og rådgiver Rolf Gunnar Husveg som primus motor har 33 purkebesetninger med i statistikken for 2014. Nest best blant slakteriene er Nortura Nord med sine 32 besetninger og 24,5 avvente griser per årspurke.

Best slaktegris i øst og nord

Østfold har de beste slaktegrisresultatene for daglig tilvekst og fôrforbruk når besetningene grupperes etter geografiske områder (tabell 8). Slaktegrisene i Østfold vokser 1024 gram per dag, og har et fôrforbruk på 2,58 FE per kilo tilvekst. Nordland følger like bak med 1011 gram i daglig tilvekst og 2,62 FE per kilo tilvekst i fôr effektivitet. Grupperes besetningene etter slakteri ligger Nortura nord, med rådgiverne Arne Flatmo og Kåre Pedersen i spissen, i en særklasse med 1011gram i daglig tilvekst og 2,62 FE per kilo tilvekst i fôrforbruk (tabell 9). Det er ganske mange SPF-besetninger i regionen, og det bidrar nok positivt til de gode resultatene nordpå.

Bruk de beste som motivasjon

Besetningsdata brukes vanligvis kun i statistikker og inngår i gjennomsnittstall. Alle de beste besetningene som vi presenterer resultatene for her har gitt blitt spurt om og tillatelse til at deres resultater offentliggjøres. Med så gode resultater som disse beste besetningene viser er det tydelig at norske svineprodusenter og norsk gris har kunnskap, kapasitet og egenskaper i verdensklassen. Mange svineprodusenter har nok mye å gå på når det gjelder å gjøre de rette tingene til riktig tid, uten å måtte «bo» i grisehuset. De som ikke er helt på nivå med disse aller beste, og det er jo de fleste, bør bruke deres resultater som motivasjon til ekstra innsats og finpussing av rutiner i egen besetning. Flere av topp-besetningene deler nok også gladelig av kunnskap og erfaring om hva som skal til for å få gode resultater. 

Beste besetninger purker

 1 Kjell Skuterud, Ås

2 Clara og Knut E Hveem, Sæbøvik 3 Einar Storlien, Rudshøgda  4 Berit Merete og Erik Øvrebø, Bokn 4 Sissel og Trond Mehus, Nesna  6 Margrete og Sigbjørn Alsvik, Tau  7 Line og Atle Hopstad, Røkland  8 Elisabeth og Harald Gropen, Rudshøgda  9 Elling Stangeland, Sandnes 10 Mari F. og Nils-Erik Frøhaug, Røyse  

Beste besetninger smågris

 1 Arne J Sesseng, Selbustrand  1 Tove og Lars Kristian Grønvold, Åsmarka  3 Sissel og Trond Mehus, Nesna  4 Håvard Ringnes, Kløfta  5 Per Sangnæs, Eina  

Beste besetninger slaktegris 

1 John Harald Johnsen, Nesna  2 Håvard Blindheimsvik, Vigra  3 John Roger Ekren, Verdal  4 Tove Grannes og Jan Hugo Vilhelmsen, Vikholmen  5 Katrine Ingebrigtsen og Johannes Skilbrigt, Ekne  6 Christen Engeloug, Ilseng  7 Lars Talberg, Skjeberg  7 Kari Molle Bråten, Spydeberg  9 Ole Jonny Rugsveen, Grinder  10 Kristian Sæterstad, Mosjøen  

Beste besetninger purkeringer

 1 Aura Gris, Sjåk  1 Rompa Purkering, Øyer  3 Raumartoppen Purkering, Sørum  

Beste besetninger satellitter i purkeringer

  1 Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog, Årdal i Ryfylke Nes  1 Jan Tore Mortveit, Skjold Nes  3 Anbjørg Holmsen, Rakkestad Stampen  4 Anita og Ole Jakob Evenrud, Bøverbru Rompa  5 Kristen Aanstad, Sjåk Aura  6 Gro Torunn og Arve Bakken, Sjåk Aura 7 Berhard Honstad, Surnadal Rypdal  8 Tove og Lars Kristian Grønvold, Åsmarka Aura  9 Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen, Sveio Nes  10 Gerd og Sigurd Synstnes, Lom Aura