Stikkord:
Aldri så gæ’li at det ikke er godt for noe…
Krise har etterfulgt krise har etterfulgt krise i år … Det startet på et vis med Al Gores fredspristildeling for ett år siden; Klimakrisen ble virkelig satt på det politiske verdenskartet. Folk fikk øynene opp for at NÅ måtte virkelig noe skje her i verden vedrørende klimaet! Så fulgte den verdensomspennende matkrisen opp det hele, med økning i ris-, mais- og kornpriser man aldri hadde sett maken til ! Vi opplevde sågar at importfôrkorn en periode var dyrene enn norskprodusert! Deretter fulgte finanskrisen, som jo er den krisen som preger i hvertfall de vestlige land mest for tiden. Dette inkludert det landet vi lever i; solide, trygge Norge. Lang tids finansakrobatikk, for eksempel i så ulike land som USA og Island, har skapt rystelser i verdensøkonomien for lang tid fremover. Kan vi driste oss til å forklare det hele med denne kortversjonen; finansieringsiver og låneopptak uten at lånenes verdiskapning sto i noe som helst rimelig forhold til verdiskapningen ? En boble som en dag bare måtte sprekke. Omfanget av krisen, og at den i det hele tatt kunne komme på denne måten, fortoner seg nesten uvirkelig, selv i ettertid.
Norsvin har siden begynnelsen av juni jobbet med sin fremtidige strategiplan. Vi skal skape en robust strategi som tåler alle omskiftninger i samfunnet. V i har valgt fire variable fremtidsscenarier, og Norsvin skal overleve og utvikle seg godt i alle fire. De fire variablene er; 1) Fortsatt oppgang i verdensøkonomien. 2) Nedgang i verdensøkonomien. 3) Fortsatt lukkede grenser som i dag. 4) At vi blir medlem av EU og får en ny WTO-avtale. I juni når vi tenkte oss disse framtidsbildene, var vekstutsiktene udiskutable. Nedgang i verdensøkonomien var et ord som smakte hypotetisk. Ikke mange ukene etterpå sitter vi med motsatt smak i munnen. Det er skremmende hvor raskt såpass omfattende forhold kan kastes rundt.
Et typisk samfunnstrekk vi følte at vi måtte relatere morgendagens Norsvinstrategi til var dette; samfunnets stadig svekkede felleskapsfølelse. «Jeg-et» har vært i framgang i flere år. I jobbintervjuer skulle man for eksempel ikke legge vekt på hva JEG som søker kunne tilby bedriften. Nei, hovedspørsmålet var snarere hva bedriften kunne være for DEG som jobbsøker! Les aviser, magasiner, og se på reality-serier. Legg merke til at alt innhold dreier seg om å bringe enkeltmennesket opp og fram, rett og slett en dyrking av «jeg-et» hele veien. Jeg vil også si at å følge utviklingen de seneste årene når det gjelder oppslutningen om ulike politiske partier også understreker følelsen av svekket solidaritet og samhold til fordel for egoisme og egotripper. Helt til nå, ser det heldigvis ut til !
For brått tror vi faktisk ikke at solidaritet og samhold og sans for felleskapsløsninger står for fall. 8 av 10 norske borgere uttalte om tida framover nå at de synes offentlig sektor bør gis større vekst og kraft. Og jeg må si det gir meg virkelig håp når en kar som Kåre V alebrokk brått snakker om realøkonomien; han minner om at når en lokal båtprodusent på Vestlandet ikke lenger får solgt lystbåter, går en båtinnredningsfabrikk på Sørlandet konkurs. Eller en båtputeprodusent i Østerdalen osv. Han påpeker at ting rett og slett henger sammen. Akkurat slik vi i landbruket har talt for alt for mange døve ører i årevis; ting henger sammen! Milliarder knyttet til et jordbruksoppgjør er da ikke penger som havner i bondens lomme. Jo, kanskje for ett sekund, men vips fyker de videre inn i annen virksomhet som igjen er med på å holde hjula i gang i indirekte næringsvirksomhet.
Vi hevder med kraft at ingen norsk krone som anvendes gir så mange positive ringvirkninger som det å bruke den til å stimulere til et aktivt landbruk, til aktiv norsk matproduksjon! Mye har skjedd de siste månedene nettopp for å øke erkjennelsen og bevisstheten rundt dette !
Krisetidene har gitt det norske folket et klarsyn; man priser seg lykkelig over at den offentlige økonomien fortsatt utgjør en så stor del av den norske økonomien, og man leter i større grad etter fellesskapsløsninger igjen !
Ingen bonde i Norge i dag er så stor at han ikke trenger stå i lag med noen. Alle må være på lag med noen, enten det er et slakteri, en fôrleverandør eller rett og slett en nabo. Norsvin vil være på lag med alle norske svineprodusenter, store som små, og det vet vi at vi skal greie ved å følge de tre ledestjernene som ble skapt for akkurat 50 år siden, ledestjerner som vi har følt på mange ganger gjennom dette 50-årsjubileumsåret vårt.
• Bondens sjølbestemmelsesrett
• Vitenskapens landevinninger
• Fremgang for de mange
Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor støtt disse ledestjernene står, til alle tider og gjennom alle kriser ! Aldri så gæ’li at det ikke er godt for noe …
God jul og godt nytt år !