Publisert: 16.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

440 purker i navet er standard

Også i Finland vokser antall purkeringer. Men modellen er annerledes enn hos oss. Nav og satelitter har tettere økonomiske bånd enn i Norge.


440 purker i navet er standard

Også i Finland vokser antall purkeringer. Men modellen er annerledes enn hos oss. Nav og satelitter har tettere økonomiske bånd enn i Norge.

 

Leena og Veikko Metsämâki fra Huittinen mellom Tammersfors og Bjørneborg satset som nav i purkering for fire år siden.

– Egentlig skulle vi ha satellittbesetning, men da den potensielle naveieren trakk seg ble vi nav i stedet, forteller Leena. Hun var nylig på Hamarbesøk sammen med andre naveiere.

Metsämâke har nav med 440 purker, noe som er det mest vanlige i Finland. Over halvparten av de rundt 20 naveierene har nettopp 440 purker. Noen av navene er imidlertid større, med 1800 purker som det aller største.

 

440 PURKER

– Årsaken til at vi har akkurat 440 purker er å finne i organiseringen og den økonomiske modellen vi kjører etter, forklarer rådgiver Lasse Åberg på slakteriet A-Tuottajat.

De slakter en drøy tredjedel av svineslaktene i Finland, og har flertallet av purkeringene. A-Tuottajat er eid av bøndene gjennom andeler som gir avkastning. Foredlingsdelen av slakteriet heter for øvrig Atria og har virksomhet også utenfor Finland.

Finsk svineproduksjon er i hovedsak konsentrert sørvest i landet. Her finnes også purkeringene.

Navene med 440 purker har fire satellitter som får 40 purker hver 8 uke. Det betyr to ukers puljedrift med 40 purker i pulja.

 

NAV OG SATELLITT HAR TETTERE ØKONOMISKE BÅND

– Vårt utgangspunkt er at navet skal sitte igjen med det dobbelte i dekningsbidrag i forhold til en satellitt med 40 purker. Det er antall avvente og solgte smågris i satelittene som bestemmer betalingen til navet, forklarer Åberg. Modellen er ikke avhengig av akkurat 440 purker, men er enkel å forstå da. Det var også enkelt å presentere en slik modell når det gjaldt bygging og finansiering. Navene med 440 purker har i prinsippet bygd helt like bygg, noe som gjør at byggekostnaden har blitt lavere.

– Våre purkeringer er tettere integrert enn det de er i Norge. Navene hos oss har enda større interesse av at satelittene gjør det bra, sier Åberg. Som representant for slakteriet har han rådgiverrollen for både nav og satellitt.

– Vi arrangerer både faglige og sosiale sammenkomster for purkeringene, opplyser Åberg. Årlig har de også en olympiske konkurranse for purkeringer, men alt fra skyting til støvelkasting som øvelser.

– Det har vært vellykket, smiler Åberg.

 

RENTESTØTTELÅN

Metsämâki har investert rundt 3,6 millioner kroner i bygging av navet. Hele 60 prosent av beløpet får de som lån med rentestøtte. Det vil si renten på lånet blir maksimum 2 prosent. Selve purkene er finansiert gjennom slakteriet.

Byggene med nav er alle med vegger i betong. Husene måler 49 x 29,5 meter. På langs av bygningen finnes to bedekningsavdelinger med talle og båser på hver side. Ved siden av er det avdelinger på tvers. Avdelingene på tvers har skrapeareal mellom fangbåsene og hvilearealet. Det skrapes et par ganger i uka. Det er plass til 36 purker i hver av de fem avdelingene. Ungpurker rekrutteres rett fra avlsbesetning til satellitt.

 

10,5 AVVENTE, EGET FÔR

Metsämâke er blant purkeringene til Atria som gjør det aller best med 22,8 avvente per purke i fjor. Da de startet var smågrisprisen 600 kroner og utsiktene lyse. Siden har den stupt til 400 kroner. I øyeblikket er den ca. 460 kr. Purkeleien de får er beregnet ut fra smågrispris og antall avvente smågris i hver enkelt satellitt.

– Økonomien kunne vært bedre, men vi klager ikke, sier Leena. De har gård med 600 mål korn som brukes i egen fôrproduksjon. Fôrblandingen er i øyeblikket ca 45 prosent bygg, 40 prosent havre og 15 % konsentrat som kjøpes. Metsämäke har ikke problem med spredeareal og kan øke antall purker. 440 purker i navet krever 320 mål med spredeareal i Finland.

– Hvis vi får en ny runde med etablering av purkeringer blir trolig 880 purker standard. Enkelte eksisterende nav funderer også på å utvide, opplyser Åberg. Slik sett er Norge interessant da mange nav har 800-880 purker. Men Leena ønsker ikke bli større.

– Min mann kunne tenke seg å utvide, men jeg synes 440 er nok, smiler naveieren fra Huittinen.

– Satelittene derimot vil trolig heller ekspandere med egen slaktesvinproduksjon enn å øke antall purker, tror Åberg. På sikt er det derfor mulig at også slaktegrisen fôres opp i regi av purkeringene. Finske purkeringer kan i så fall komme til å skille seg fra norske ved at satelittene blir kombinertbesetninger.

 

Gjennomsnitt purkeringer 2004

 

Metsämâki (4 sat)

Gj.sn. A-Touttajat 12 besetn.

Antall purker

440

425

Kull per purke/år

2,18

2,18

Antall avvendte

22,8

21,4

Tomdager

19

20

Fødte per kull

11,9

11,3

Avvendt per kull

10,5

9,8