– Vi har vist at det er bruk for oss

Slik oppsummerer Trine Hasvang Vaag situasjonen etter snaut to måneder med lock-down som følge av koronapandemien. Hun er styreleder i ­Nortura SA, den største aktøren i det nasjonale kjøttmarkedet. Dette tillitsvervet har hun hatt i tre år.

– Hva skjedde i Nortura fredag 13. mars, dagen etter at krisetiltakene ble lansert av regjeringen?

– Det var stille på hovedkontoret i Oslo. De fleste var allerede på hjemmekontor. Fabrikkene gikk, og til­pasninger ble gjort. Jeg var sjøl på hovedkontoret den 12. mars, men ­reiste hjem til Snåsa om kvelden, sier ­Hasvang Vaag.

En annen ro
– Og hvordan vil du beskrive situasjonen i dag, tirsdag 26. mai?

– Vi har vel litt over 300 som fortsatt er i karantene, men produksjonen er i gang. Det er lagt ned et kjempearbeid for å tilpasse produksjonen til de nye smittevernreglene. Det er også gjort mye for å vri varestrømmen over fra storhusholdningsmarkedet, det vi ­kaller Proff-markedet, og over mot dagligvaremarkedet hvor etterspørselen har økt. Det var mye usikkerhet og mange ting som ikke var avklart i starten. Men gjennom tett kontakt med myndighetene og NHO synes jeg vi har greid å svare konstruktivt på ut­fordringene. Beredskapsgruppa til Nortura ble umiddelbart aktivisert, og i dag vil jeg vel si at en vanskelig og tøff periode er avløst av en annen ro enn det vi opplevde i starten. Vi har innført ekstra smitteverntiltak, og all omorganiseringen som har vært nødvendig har selvfølgelig påført virksomheten ekstra kostnader. På den andre siden har vi solgt bra, så jeg har ikke full oversikt over det økonomiske bildet som følge av det som har skjedd ennå. Men vi har holdt hjulene i gang, og jeg tror vi har vist både overfor bøndene og eierne våre,  dagligvaremarkedet og forbrukerne at vi har taklet utfordringene. Mange har fått øynene opp for hvilken verdifull jobb vi gjør til sammen for samfunnet og matvaretryggheten.

Mer kjøttdeig og pølser
– Hvordan vil du beskrive det som har skjedd?

– Storhusholdnings- og proffmarkedet falt jo mer eller mindre bort. Vi fikk ikke solgt varer som vi pleier. Men vi lyktes med å vri både personell og ressurser over mot dagligvarestrømmen som gikk enda bedre enn før. Det ble selvfølgelig mer kjøttdeig og pølser enn biffer og fileter, men jeg registrerer til min store glede at proffmarkedet sakte men sikkert ser ut til å være på vei tilbake. Men jeg tviler på at de er tilbake på hundre prosent i løpet av året. Dette vil nok ta tid.

– Bruk for oss
– Hvor ille har dette vært?

– Det er vanskelig å si. Det som har skjedd har i hvert fall med all tydelighet bevist at det er bruk for oss. Det er bruk for norskprodusert kjøtt og norske matvarer. Det har vært veldig viktig for oss at forsyningslinjene våre ikke brøt sammen. Jeg opplever at samhandlingen mellom kjedene, oss og bøndene har vært god. Jeg tror at kjøttkonsernet vårt, som jo drives av bøndene sjøl, nå anerkjennes som en samfunnskritisk del av samfunnet mye tydeligere enn før. Det er positivt. Vi vet ikke hva staten vil dekke av ekstra kostnader, og vi har ennå ikke tall på hvor mye alle nødvendige tiltak har kostet oss. Vi har heller ikke oversikt over ekstra kostnader videre i dette løpet, så det er ikke enkelt å planlegge på kort sikt. Men pandemien har tydelig vist at det er behov for oss. Våre varer har vært etterspurt. Andre virksomheter har gått konkurs.

Løpende drift
– Hva skiller kjøttindustrien fra annen næringsmiddelindustri?

– Det er kanskje Tine som ligger kjøttsamvirket nærmest i organisering og eierskap. Selv om Tines eiere i høyeste grad forholder seg til levende dyr, så forholder Tine seg som næringsmiddelbedrift først og fremst til melkestrømmen. Den er lettere å automatisere enn det er å slakte og skjære dyr. Likheten er selvfølgelig at både melk og kjøtt må håndteres løpende og uten avbrudd. Varekjedene våre henger sammen. Vi ser jo at svinebønder i USA nå går konkurs fordi slakteriene stenger ned. Der svineprodusenten før kunne tjene fem dollar per gris taper han nå kanskje ti-gangen av dette.

Ny aktivitet på Otta
– Tror du at grensestengningen mot Sverige får varige følger for harryhandleres handlemønster?

– Det er vanskelig å si noe om. Det kommer litt an på hvor lenge grensa er stengt. Men jeg håper at det som har skjedd har fått flere til å få øynene opp for betydningen av at vi produserer mat i Norge, at vi har et aktivt landbruk. Håpet er å bygge enda sterkere allianser med resten av samfunnet.

– Tror du det blir privat slakteri på Otta?

– Jeg tror ikke noe om det. Jeg håper at det ikke blir noe av, og jeg tror det er best for bonden. Vi jobber nå med å avvikle slaktingen der og forberede annen virksomhet, blant annet produksjon av hundemat og noe annet som jeg ennå ikke kan si. Du får høre det til høsten.

– Har kjøttprodusentenes holdninger til slakteriene sine forandret seg det siste året?

– Nei, jeg synes ikke det. Kravene til oss fra produsentene er veldig tydelige. De er selvfølgelig opptatt av best mulig priser og leveringsvilkår for slaktet sitt, for det er tøft å være bonde. Det er ikke unaturlig at dette overskygger andre krav de måtte stille. 

Spis med god samvittighet
– Hva betyr digitaliseringen for kjøtt­industrien?

– Mye. Den profesjonaliseringen som skjer har vi veldig godt av. Det er viktig å ta lederskap på dette området. Målet for oss er å bli enda mer konkurransedyktige.

– Hva tror du om kjøttforbrukets utvikling framover?

– Vanskelig å si. Mange sier at de vil spise litt mindre kjøtt. Jeg synes det er viktig å få fram kjøttets positive egenskaper. Jeg registrerer at noen trekker ut deler av undersøkelser som gjøres om kjøttets egenskaper for å fremme kjøttkritiske  synspunkter, men jeg mener at kjøtt er bra for oss mennesker. Kjøtt er en naturlig del av menneskets kosthold, og det har det vært veldig lenge. Det kommer ikke til å gå av moten. Men det er viktig å delta i denne kampen. Vi kan ikke bare tenke ensidig klima når vi diskuterer kjøttproduksjonens plass i et land som Norge. Jeg registrerer at kjøttforbruket har gått litt de to-tre siste åra, så vi må bygge kommunikasjonen rundt kjøtt på fakta. Vi må kunne spise kjøtt med god samvittighet.

Trenger bedre økonomi
– Hvorfor har det blitt slik at det etter mange års overproduksjon plutselig produseres i minste laget av norsk ­svinekjøtt?

– Det har jo vært brukt tøffe virkemidler for å forsøke å dempe tilførslene. Men jeg er veldig glad for at svinekjøttmarkedet omsider er i et mer balansert leie. Det gir produsentene bedre økonomi, noe som i aller høyeste grad trengs. Det var viktig og avgjørende å få et lite løft i målprisen på svinekjøtt nå. Vi spilte inn en enda større økning, men det var bra at vi kom så langt som vi gjorde.

– Tror du avgangen fra næringa vil skape press mot økning av konsesjonsgrensene?

– Nei, hvorfor spør du om det? Vi har nettopp landet et nytt regelverk og svinenæringa har vært igjennom en tøff hestekur. Jeg tror ikke dette er et tema som kommer på dagsorden med det første.

Ny helhetsplan i Nortura
– Hva er Norturas anleggsplaner framover?

– Vi jobber nå med en ny og helhetlig plan for hele konsernet. Administrasjonen vil legge fram sine forslag i slutten av juni, og så vil dette behandles i ­styret. Dette krever  forprosjektering og forberedelser. Medlemmene våre har etterspurt en slik helhetlig plan, og snart kommer den. Vi må ha bedre økonomiske resultater. Volumet har gått ned i forhold til produksjonskapasiteten vi har. Det er dyrt å kjøre anlegg for redusert maskin. Mitt mål er å få denne planen på plass så fort som mulig, sier Trine Hasvang Vaag.