– Målet er å doble avlsframgangen

Nr. 2 – 2020

Det sier Norsvins avlssjef Erling ­Sehested. Et spørsmål kan være; ­hvordan skal vi effektivisere duroc­populasjonen i Norge?

– Jeg vil først si at norsk duroc har vist veldig god framgang på kort tid. Duroc’en er bra i dag, men den skal bli enda bedre. Vi har litt for få dyr. Vi vil gjerne teste cirka 2200 kull, og det betinger en durocpopulasjon på omtrent 1000 purker. Vi trenger om lag ti besetninger, og vi er langt på vei når det gjelder å få dem på plass, sier Sehested.

Bare SPF i toppen
Norsvins mål er å få utelukkende SPF-besetninger øverst i avlspyramiden, og da snakker vi i praksis om foredlingsbesetningene. I dag testes om lag 3000 ungråner på Norsvin Delta i Norge. Litt over halvparten av dem er duroc. Til sammenlikning testes det omlag 5000 i Delta Canada. Men målet til avlssjefen er å komme opp i årlig testing av 5000 ungråner på Norsvin Delta også.

Innen 2024 – 25 skal Delta være en SPF-stasjon. Det betyr at Delta stenges for inntak av nye dyr i et halvt år for å få tømt huset og vasket det ned. Parallelt med dette vil det kanskje skje en utbygging for å øke testkapasiteten, men dette er ikke besluttet ennå.

I praksis betyr dette at konvensjonelle besetninger ikke får levert dyr til rånetest etter 2024 – 25. Det vil gjelde både landsvin og duroc. I praksis vil derfor alle foredlingsbesetninger ha SPF-­status i 2024.

– Hensikten med en utvidelse er å skaffe oss en buffer av råner. Vi regner med å få økt etterspørsel etter eksportråner etter hvert, og da kan vi lettere innfri dette.

Litt etterslep
– Er det noen utfordringer med konverteringen?

– Det kan det være, særlig når det gjelder landsvin. Når du konverterer til SPF kan noen komme til å oppleve å starte med dårligere dyremateriale enn det de hadde. Da vi startet med å legge om til SPF i 2016 snakket vi om at vi hadde åtte år på oss. Den gangen sa jeg litt grovt at vi taper et års avlsmessig framgang på åtte år som følge av konverteringen til SPF. På duroc har vi brukt en del keisersnitt. Jeg tror at konverteringen til SPF er starten på et ekstremt bra helsenivå for gris i Norge. Dette er en prosess som starter i toppen av avlspyramiden, og gradvis brer seg utover i populasjonen. I det hele vil jeg si at vi herfra og ut kan snakke om en suksesshistorie her hjemme. sier Erling Sehested.

Formeringsbesetningene henger litt etter i løypa. Avlssjefen sier at 19 prosent av purkene i disse besetningene var SPF-registrert i Ingris 2018. På landsvin foredling har cirka 30 prosent av besetningene SPF, og for duroc vil vi i løpet av 2020 komme opp i en ­SPF-andel på 50 – 60 prosent.

Frykter lukking
– Ser du andre utfordringer med overgang til SPF?

– Hvis konverteringen fører til at mange besetninger lukker seg, så er ikke det bare bra. Derfor er det initia­tiver på gang i noen regioner for å skape tryggere former for livdyrflyt innenfor avgrensete regioner. Lukking er dessuten ugunstig med tanke på å spre den avlsmessige framgangen ­raskest mulig til bruksbesetningene, sier han.

– I dag genotypes også små råner før de kommer inn på Delta. Det gir en økning i avlspotensialet på kanskje 20 prosent. Men det forutsetter at vi snakker om ukastrerte råner. Derfor er vi avhengig av Improvac eller andre ting. Det er også en forutsetning for råneproduksjon at det er kjøpere av svinekjøttet, og at de betaler svinekjøtt­priser for det. Flere land i Europa, eksempelvis Tyskland, Spania og ­England, har råneproduksjon i dag. Når det gjelder norsk råneproduksjon vil jeg si at utfordringene er større på landsvin enn for duroc. Slakteriene vil spille en nøkkelrolle når det gjelder utviklingen av slik produksjon. Men hvis foredlingsbesetningene kunne fôre fram råner til slaktepris, så kunne vi raskt ha økt avlsframgangen med 20 prosent, sier Erling Sehested.

Han poengterer også at avlsmessige tiltak som bedrer tilveksten, reduserer fôrforbruket, øker kullstørrelsen og hever helsestatusen ytterligere er med på å redusere grisens klimaavtrykk enda mer.