Publisert: 11.02.2020 Oppdatert: 11.02.2020

Stikkord:

Frykter forbud mot frilandsgris

– Gris inne er like utsatt som gris ute

– Det er altfor enkelt å gjøre ­frilandsgris ulovlig. Afrikansk svinepest er et virus. Den representerer et like stort ­problem innenfor fjøsveggen som utenfor. Det mener to produsenter av ­frilandsgris i Solør.


Nr. 1 – 2020

 

Bildet: – Vi fjerner ikke faren for å få afrikansk svinepest i norske tamgrisbesetninger ved å forby frilandsgris, mener Vidar Julien (t.v.) og Heinrich Jung.

 

Det er utkastet til handlingsplan mot villsvin som har satt fyr på debatten om utegris. Her diskuteres det forslag om å forby hold av tamsvin utendørs i områder der det er villsvin (se egen sak). Forbud kan være et tiltak hvis en ikke kan dokumentere å ha sikkert gjerde.

Vest for Glomma
Frilandsgriseprodusentene Heinrich Jung og Vidar Julien er naboer på vestsida av Glomma ved Hof og Grue i Solør. Her har de drevet frilandsgrisproduksjon i mange år, og har dermed   mange erfaringer.

Hos Jung og Julien har hver gris minst 200 kvadratmeter boltreplass til enhver tid, og alle installasjoner er mobile. Slik bytter de på bruken av arealer, pløyer dem opp og sår korn
på dem.

Store felter er gjerdet inn, både dyrket mark og litt utmark. Det er innhegninger for bedekning hvor purkene går sammen med råne, eller for purker med smågriser hvor det også skjer ­grising i hyttene, eller innhegninger for avvente smågriser og slaktegris.

«Tjener ikke penger på økologisk frilandsgris ennå»

- Vidar Julien

Presset må ned
– Villsvin går på hunder i bygda, og de har besøkt oss. De representerer definitivt et problem. Presset av villsvin må reduseres, og avskytingen må bli mer effektiv og målrettet. Her hvor vi bor, snaut fire mil nord for Kongsvinger, har vi ingen faste stammer av villsvin ennå, men slike finnes sør for oss mot svenskegrensen. Det var en jaktinteressert grunneier sør og øst for oss som mistet all elgen sin til ulv for noen år siden, og så fikk han lyst til å prøve villsvin. Men han har snudd i synet på villsvin nå. Det blir skutt noen villsvin i forbindelse med elgjakta her, så folk i området har et våkent forhold til dette, sier Julien.

Frykter forbud
De to frilandsprodusentene frykter at det kan komme forbud mot utegris av hensyn til faren for smitte av afrikansk svinepest fra villsvin.

– Vi vet at det ikke bare er firbente som kan dra med seg afrikansk svinepest. Sjansen for at det er tobente som drar med seg smitten er enda større. Får vi afrikansk svinepest vil også tamgris dø av sjukdommen. Den er et virus som kan komme gjennom mat­rester som kastes eller bringes inn i husholdninger og hus, gjennom luft og på andre vis. Vi mener derfor at innegris kan være like utsatt som frilandsgris. Det er ikke noe nytt å ha griser ute. Vi har heller aldri hatt noe problem med salmonella på frilands­grisene våre, sier Julien og Jung.

 

Rånen snuser på godsakene. Han flyttes mellom innhegninger der purker skal bedekkes.

 

 

Har én pris på all gris

– Økonomisk og markeds­messig er ikke hold av øko­logiske frilandsgriser god ­business ennå, mener de to ­naboene i Solør.

– Det har ikke vært påtrengende stor etterspørsel etter produktene våre. Vi har vært i kontakt med mange avtakere av kjøtt opp gjennom åra, og markedsadgang for små nisjeprodusenter er ikke bare enkelt. Du må gjøre hele jobben sjøl, og du må finne deg i at det plutselige kommer en telefon med beskjed om at neste ukes henting av varer kanselleres. Rent markedsmessig har ikke økologisk frilandsgris vært noen dans på roser synes jeg, sier Vidar Julien.

Tenker økonomi
Og han liker å tenke økonomi. Da Julien skulle overta driftsansvaret på garden ved Kirkenær for godt og vel ti år siden var tanken å bygge ny driftsbygning for kombinert produksjon. Allerede for vel ti år siden ble de forespeilet bygge- og oppstartskostnader på åtte-ni millioner kroner. Hvordan kan dette forrente seg økonomisk? tenkte Vidar. Slik ble tanken om å produsere svinekjøtt med betydelig lavere investeringskostnader født. Dyra måtte slippes ut, og kanskje kunne deler av eksisterende grisehus og driftsbygning utnyttes i en kombinasjon. Juliens nabo, Heinrich Jung, drev allerede med frilandsgris, og hadde både kunnskap og erfaringer å dele med naboen.

 

Vidar Julien og Heinrich Jung koser seg sammen med en av frilandspurkene.

 

Har gruppedrift
– Da vi overtok i 2006 var det en ­tradisjonell konvensjonell kombinertbesetning med et trettitalls purker. Vi prøvde å fortsette puljedrift ute, men det ble det lite dreis på. Vi kaller heller måten vi driver på for gruppedrift. Ting skjer mer på naturens egne premisser. Purkene blir ofte drektige i dietida, og purka bestemmer sjøl lengden på dietida. Vi slipper inn råne etter ­første brunst etter grising. Vi må leve med ni til ti avvente smågriser. Vi er avhengig av å få en viss pris for å få dette til å gå rundt. Vi setter én pris på all gris. Det er det vi må ha. Slakteriene, samvirket inkludert, holder oss i tøylene i forhold til opplegget med kjøttprosent. Det er kav umulig for bonden å styre kjøttprosenten. Likevel er det svinebonden som betaler prisen for ulik kjøttprosent. Det er veldig urettferdig etter min mening. Når det gjelder kjedene og slakteriene så har de fokus på hvor lite de kan betale ­svineprodusenten. Hvor billig kan vi få grisen? Vårt fokus i Økologisk Frilandsgris er hva forbrukeren er villig til å betale, sierJulien.

 

Selv om de fleste grisingene hos Vidar Julien skjer innendørs i den gamle ­fødeavdelingen, hender det at noen purker også griser ute i en av hyttene. Hos Heinrich Jung griser alle i fødehyttene på jordet.

 

Nortura Rudshøgda slakter for de to Solørprodusentene enn så lenge. Slaktet tas i retur som nisje, og skjæres ned av Toms Pølsehytte i Lågendalen nord for Larvik. Det er der de setter opp ekspedisjonslinja. I tillegg lager Smedstuen for eksempel bratwurst og karbonade. Det blir mange ledd, mye logistikk og mye arbeid. Når Coop har hentet sine varer, så overtas de av deres logistikk-system, og da er strekkoder og automatisk skanning nøkkelen i den videre varehåndteringen.

En annen verden
– Hvordan er betalingsviljen for øko­logisk svinekjøttet?

– Vi hadde et møte med Coop-ledelsen. Da spurte vi hvorfor det bare var Norgesgruppen som skulle ha økologisk frilandsgris? Etter hvert kom kategorisjefen i Coop på banen med en positiv holdning. Jo, de ville ha 2000 griser i året. Men så kom dette andre for øret, og dermed dukket andre interessenter opp på banen. Vi må si vi ble lurt opp i stry, og fikk ikke til å levere produkter til Coop. Etter massevis fram og tilbake ville Coop fortsatt ha produkter basert på vår gris.

I fellesskap ble vi enige om å kalle produktene «HeinrichJung». Produkter av økologisk frilandsgris som går til Rema går under merkenavnet Kolonihagen, og produkter til Ask Gårdsforedling finner du igjen i blant annet Meny-butikkene. De er også basert på øko­logisk frilandsgris fra oss. Dermed er vi inne i alle de tre dagligvarekjedene, sier Vidar Julien.

Markedsmessig lever de økologiske ­frilandsprodusentene i en helt annen verden enn produsenter som leverer til Nortura, Fatland eller Furuseth. Men det som er felles for alle er at uansett hvordan du produserer grisen din, så er det tross alt svinekjøtt du produserer. Når det da er for mye svinekjøtt i markedet, er det fare for at det så å si gis bort. Dette presset rammer alle ­svineprodusenter. Også produsenter av frilandsgris kan derfor slite med å få solgt alt de produserer.

Et titalls produsenter
Hvor mange produsenter av frilandsgriser er det egentlig i Norge? Det er et titalls økologiske kombinertprodusenter som er jevnt til stede i markedet og produserer av en viss størrelse, men få konsesjonsbesetninger. Det er ingen konvensjonelle kombinert-besetninger med frilandsgris i Norge. Grøstadgris med tyngdepunkt i Vestfold har fire kombinertbesetninger av begrenset størrelse som leverer økologisk frilandsgris. I tillegg har vi konsesjonsbesetningene til Heinrich Jung og Vidar Julien. Videre er det noen få, mindre kombinertbesetninger i ulike deler av landet som driver i liten skala. I den konvensjonelle verdenen er det ingen kombinertbesetninger med frilandsgris. Det er noen produsenter av ­frilandsgris av en viss størrelse som ­kjøper inn smågris på våren eller forsommeren. Noe av dette blir julegris, alt etter når de et født. Fjellgris i ­Valdres med ett større innsett i året av konvensjonell gris, opererer i en nisje for seg selv. Det finnes frilands griseproduksjon i Ringsaker, Melhus, Kvæfjord, og noen i Østfold og Akershus.