Publisert: 16.06.2020 Oppdatert: 11.06.2020

Stikkord:

Sem Garborg om jordbruksoppgjøret:

– Dette skulle vi hatt i mange år

– 1,46 kroner per kilo er ikke mye å skryte av. Dette påslaget skulle vi hatt hvert år i veldig mange år før dette. Årets jordbruksoppgjør revolusjonerer hverken min eller andre svineprodusenters økonomi.


Det mener slaktegrisprodusent Sem Garborg i Time. Han tror ikke at årets avtale gir noen byggeboom i svine­næringa. Garborg er mannen som på mange årsmøter i Norsvin opp gjennom de siste åra har tatt til orde for både fire og fem kroner i økt målpris per kilo svinekjøtt. Han er fortsatt leder i Time Svineavlslag. 

– Hvert år har vi spilt inn forslag om økt målpris på svinekjøtt. At vi fikk litt denne gangen var på høy tid. Vi har hatt kostnadsøkning i mang år uten å få kompensasjon for det. Bortsett fra siste året har fôrprisene og andre kostnader økt jevnt og trutt i mange år.
Og siste tida har kraftfôrprisen økt med 20 øre. Det utgjør 80 000 kroner i økte kostnader for meg, sier Garborg. 

Dårlig stemning
– Stemningen i svineproduksjonen her er ikke god. Det er mange år siden den var det. Jeg hører noen bondelagsmedlemmer som sier at nå går det bra for grisen. Men de glemmer hvilket etterslep som har bygd seg opp gjennom mange år. Mange svineprodusenter sliter med å få låne penger. Jeg ønsker ikke å stille produksjoner opp mot hverandre. Vi skal ikke ta penger fra hverandre. Men vi må ikke glemme at dette etterslepet har bygd seg opp over flere år, sier han.

Vi sitter på verandaen hjemme på gården hans i Time. Her ser vi rett bort på huset hvor Arne Garborg hadde sitt barndomshjem. Selv om de to ikke er i direkte slekt, så er dette Garborg. 

 

– Jeg blir litt provosert når ­­­ku- og sauebønder snakker om kraftfôrkrevende produksjoner som annenrangs, sier Sem ­Garborg.

 

Gris, sau og korn
Sem Garborg driver slaktegrisproduksjon på konsesjonsnivå. Han har også omlag 100 vinterfôra sauer, og dyrker om lag 100 dekar med korn.

Det betyr at Sem til sammen leverer cirka 170 tonn svinekjøtt i året. 

– Vi skal dele dette påslaget med ­smågrisprodusentene. Hvis du deler ­kr 1,46 på to så får du 0,75. Hvis jeg ­ganger 0,75 med 170 tonn så får du 125 000 kroner. Jeg kjenner mange ­svineprodusenter som sliter med å få endene til å møtes. Jeg bruker heller ikke langsiktige penger på gris. Tar ikke sjansen på det. Marginene er ­altfor små til å drive skikkelig fornyelse og satsing, sier Garborg.

Han mener at markedet for alle kraftfôrkrevende produksjoner trenger andre måter å bli regulert på enn ­gjennom pris og konsesjon. 

– Se på krisa i eggsektoren. De er enda verre stilt enn oss. Nå må vi bruke tida til å finne andre måter å regulere svineproduksjon og andre kraftfôrkrevende produksjoner på enn gjennom pris, mener han.

 

«Vi trenger et løft. Det er ikke flere svineprodusenter i landet enn at vi trenger dem alle»

- Sem Garborg

– Trenger et løft
Han får mye bra smågris fra spotmarkedet og purkeringer.

– Flere og flere av smågrisene jeg får har gule merker. Det betyr at produsentene produserer purkene sine sjøl. Det er konflikter og interessemotsetninger også i denne produksjonen. Vi trenger et løft. Vi trenger reguleringer på andre måter enn gjennom pris. Det er ikke flere svineprodusenter igjen i landet enn at vi trenger alle. Da må vi ta vare på alle. Jeg høyer støyen i melkeprodusentenes rekker, men de har hatt mange gode år. Nå er det faktisk vår tur til å bli hørt, mener Garborg.

Ser kontraster
– Gris og melkeku er ingen uvanlig kombinasjon i Rogaland. Når det gjelder fordeling av kostnader mellom disse produksjonene, for eksempel maskinkostnader, er det ofte slik at ­grisen haiker på kua. Jeg driver også med sau sjøl, og jeg ser kontrastene i hvordan de to produksjonene håndteres i jordbruksoppgjøret. Produksjonstillegget på grisen øker sju øre. På sau er det så stort at jeg ikke vil si det en gang. Jeg blir litt provosert når ku- og sauebønder snakker om kraftfôrkrevende produksjoner som annenrangs produksjon, sier Sem Garborg.

– Vi er få svineprodusenter i landet. Men vi leverer mer kjøtt til slakterinæringa vår enn storfe og sau til sammen. Jeg leverer mer kjøtt til slakteriet enn en hel lammering, sier Garborg.

Han mener at svinebøndene har tapt både i forhold til staten, bondelaget og slakteriene.

– Jeg fikk høre at slakteriet sparer 50 000 kroner i året på å kunne kjøre slaktegriser i tre etasjer fra en konsesjonsbesetning. Hos meg har de gjort det i seks år. Det betyr at slakteriet skal ha spart 300 000 kroner på meg i løpet av disse åra. Jeg har ikke sett mye til de pengene, sier han.