Publisert: 26.12.2018 Oppdatert: 05.06.2019

Stikkord:

SPF-sanering

– Sparte kostnader med kort tomtid

SPF-sanering hvor en slakter alt og kjøper inn ny besetning kan gjøres på ulike måter. Med kort tomtid klarte Eli og Ole Bjarne i Stange å sanere til en kostnad av kr. 11 650 per purke.


Bilde: Eli Gjerlaug-Enger og Ole Bjarne Enger la om til SPF og sanerte besetningen på ca. 150 purker til en pris av ca. 1,7 millioner kroner.

Eli Gjerlaug Enger og Ole Bjarne Enger driver en avlsbesetning, en kombinert foredlings- og formeringsbesetning, i Stange i Hedmark. De har sju ukers puljesystem med 48 i pulja, og selger ca. 500 livdyr i året. Resultatene i besetningen har vært gode med 30 avvente før sanering. De eier to gårder og driver til sammen 900 daa jord, hvorav 700 er dyrket. De har ammekyr i tillegg til gris.

Grisen finnes på gården Frisholm. Grisehuset er relativt nytt, bygd i 2006 og 2014. Huset har  betongvegger, ventilasjon med både pustende himling og takventiler, plast innredning fra bl.a. Reime, gjødselrister i både betong og støpejern, samt vakuum­utgjødsling. Gjødsla går til kum utenfor grisehuset. Enger fikk innvilget et prosjekt med Innovasjon Norge (IN) for å sanere gården på en mest mulig optimal måte, for slik sett å kunne være et prosjekt andre kan få nye ideer fra. 

Utfordringer sanering
Sanering hos foredlings- og formeringsbesetninger har for mange virket svært krevende, blant annet fordi det koster mye. En får så langt ingen støtte til å gjøre dette, det tar lang tid fra sanering til at en kan selge livdyr, og det er risiko for å miste livdyrkunder. Det er også risiko for at saneringen ikke blir vellykket. Videre kan det være usikkerhet om hvor vanskelig det er å sanere eldre grisehus med ulike typer byggematerialer, innredning, ventilasjon og gjødselløsninger. Men Enger klarte å løse disse utfordringene for gården sin. 

To års planlegging
Eli og Ole Bjarne etablerte et prosjekt hvor de også tok med seg Fatland (slakteri), Felleskjøpet (fôr) og det danske veterinærselskapet Ø-vet. Det siste selskapet har veterinærer som er spesialister på saneringer, og referanselista viser flere hundre vellykkete saneringer over hele Europa.

Alle grisehus og saneringstilfeller er ulike, og det er mye å tenke gjennom. 

– En spesialveterinær er da svært nyttig å ha med i prosjektet, både i planleggingen og gjennomføringen. Det gjelder å redusere risikoen for smitte etter sanering, sier Enger. 

Det var veterinæren fra Ø-vet som kom opp med forslaget om å leie et grisehus for etablering av ny besetning utenom gården, samt planene om at SPF-purker kunne vaksineres mot APP før de ble solgt til ikke-SPF-besetninger. Dette er viktig, og gjorde at Enger ikke mistet livdyrsalg eller kunder på grunn av saneringen. Småpurker kunne leveres til alle puljer til kundene, mens kunder som til vanlig kjøpte eldre purker, måtte ta disse ved en yngre alder. Så langt er det levert to puljer, og til sammen 100 SPF-småpurker, og tilbakemeldingene er positive. 

Ellers er planlegging rundt innkjøp av livdyr en nøkkelfaktor. Du må ha på plass en innkjøpsavtale med antall purker, type purker og alder på disse, før du kan sette i gang med sanering. Enger hadde tenkt å kjøpe en ferdig besetning med bedekte, bedekningsklare og småpurker, men det var ingen som klarte å levere så mange purker ved saneringstidspunktet (Alternativ 1, tabell). Dermed ble løsningen innkjøp av småpurker og bygge opp en besetning parallelt i leid grisehus. Dette ble også det rimeligste alternativet, men det er en løsning som ikke er så lett å kopiere for alle. 

Kort tomtid viktig
Tomtid i produksjon blir fort en veldig høy kostnad ved sanering. Under svinekongressen Gris i 16 la tidligere Fatland­rådgiver Rolf Gunnar Husveg fram et kostnadsoverslag ved sanering. Her var det brukt 36 ukers tomtid som forutsetning, da det kan være vanskelig å få etablert en ny besetning hos livdyrselger. Saneringskostnad per purke ble beregnet til drøyt 16.000 kr for en bruksbesetning. Dette tilsvarer omtrent 20.000 kroner i Engers kostnadsoversikt, da det her er etablert en avlsbesetning med landsvinpurker, altså ikke en bruksbesetning med hybridpurker. De reelle slakteinntektene fra besetningen var også litt mindre. Husvegs eksempel inneholdt ikke kostnader til selve saneringsjobben. Enger tenkte først å sanere med kun 3-4 ukers ekstra tomtid, men endte opp med en løsning på seks ukers tomtid (tilsvarer å hoppe over ei pulje). Seks ukers tomtid sammenlignet med 36 uker gir om lag 

8000 kr lavere saneringskostnad per purke. I en besetning med 148 årspurker blir forskjellen i totalkostnad i overkant av én million kroner (se tabell).

Kostnad ulike typer sannering
Enger, Frisholm 148 purker, tall i 1000 KR

Alternativ Frisholm

Stange

Alternativ 1 Alternativ 2 Husveg

Gris i 16

Tomtid uker 6 6 36 36
leid grisehus 10 mnd ja nei nei  nei
innkjøp småpurker alle aldre småpurker alle aldre
Tap pga tomtid -231 -231 -1385 -1385
SUM Frisholm 148 purker
DB pr purke 13510 kr *
DB pr uke 38500 *
Sanering 1000 timer -257 -257 -257 -257
Midler/utstyr sanering -110 -110 -110 -110
Livdyrkjøp -854 -1800 -854 -1800
(231 småpurker a 3700)
Kostnad leid grisehus -120 0 0 0
Ekstra arb 10 mnd -270 0 -270 0
Kraftfor 10 mnd -280 0 -280 0
Salg gammel besetning
168 purker a 1800 302 302 302 302
salg 35×6 flere smågris 189 189 189 189
Rådgivning (Vet Ø) -95 -95 -95
SUM KOSTNADER 1000KR 1726 2002 2760 3060
Kostnad per purke KR 11650 13510 18630 20656

* DB-tall er normtall og ikke fra Engers besetning

Leide grisehus
Saneringsåret begynte med å leie, vedlikeholde og sanere et leid grisehus. Grisehuset var et satellittfjøs 20 minutter unna Frisholm, men var nå brukt til slaktegris og hadde 48 (føde)binger. Enger leide dette grisehuset i 10 måneder. Deretter ble det kjøpt tre puljer småpurker a 56 dyr til dette huset. I saneringskostnaden inngår også innkjøp av 21 stk. småpurker til de neste tre puljene. 

Vask tre til fire ganger
På Frisholm ble det etter hvert færre og færre griser, da puljene slaktes etter hvert som purkene avvennes. Saneringsjobben startet straks etter avvenning av siste grisning på hjemgården, ca. åtte uker før ny grising med nye SPF-purker. På dette tidspunktet leveres all gris fra gården. Renhold av avdelinger startet straks avdelingene var tomme. I praksis var derfor første runde med vasking tilnærmet ferdig, da siste gris forlot Frisholm. Enger vasket så alle avdelinger minst to ganger til. Det ble også spylt under gjødselrenner (brukte brett som bilmekanikere har). Dette er ikke strengt nødvendig hvis en kalker rennene på riktig måte, men det ble gjort likevel. Det ble også vasket godt under dører og i ventilasjonskanaler. Ødelagt innredning ble skiftet ut, men ellers ble ikke noe innredning skrudd løs. Det ble ikke gjort noen spesielle tiltak med pustende himling, annet enn gassing. Vasking ble godkjent av veterinær før desinfisering og kalking, og det kreves at det er absolutt helt rent. I alt jobbet tre mann med vasking og desinfisering, og det ble brukt totalt 1000 timer på dette, inkludert jobben med sanering av leid grisehus. Samtidig var det våronn ute på jordene. 

Sanerte i mai/juni
– Sanering på våren eller sommeren er absolutt å anbefale på grunn av bedre opptørking og mulighet for å tømme gjødselkum, sier Enger og fikk også anbefalt dette av Ø-vet. For å ha kortest mulig tomtid ble også fem-seks uker gammel smågris avvent og flyttet på talle i et eldre mindre kyllinghus Enger har på sin andre gård, Kongsparten. Uten en løsning med å ha smågris i et annet hus, ville tomtida ha økt med seks uker. Et slikt hus er derfor viktig, sier Enger.

Totalt ble kostnaden ved sanering hos Enger kr 11.650 per purke. En må ha ca. 2000 kr i økt dekningsbidrag per purke hvis kostnaden skal betale seg på seks år. Enger skal nå regne på forskjell i dekningsbidrag før og etter sanering som en del av Innovasjon Norge- prosjektet. En foredlingsbesetning vil normalt også ha et tap i form av lavere genetisk nivå ved sanering. Dette er ikke tema her. 

Betongplattformer og dyrehenger
I tillegg til kostnadene i vedlagt tabell har Enger gjort enkelte andre investeringer som er knyttet til sanering. De har støpt betongplattformer foran alle inngangspartier til grisehusene på Frisholm (og på leid gård). Det er viktig for godt renhold. De har også lagt epoxy på alle gulv i eget grisehus, noe som burde vært gjort uansett. De har bygd ny innslusing med dusj og spiserom, og de har lagt pukk rundt alle vegger som ekstra tiltak mot skadedyr/utøy, samt gjort omfattende tetting for å sikre at mus ikke kan krype inn noe sted. Selv tom og ren slaktebil kjører ikke lenger inn på gården, men de har opplegg for å møte bilen på nabogården 500 meter unna. De har investert i en dyrehenger til dette. De har også investert i vaskehall på gården. Som ny rutine har de nesten alt verktøy brukt i grisehus liggende i grisehuset. Annet verktøy som må inn i grisehuset UV-behandles, og/eller desinfiseres. Flis kjøpes nå i form av småballer og hele lastebillass av gangen.

– Vi vasker og desinfiserer under pallene før de flyttes inn i huset. Det tar en time for et lastebillass. Flere av disse tiltaka er ikke påkrevd, men vi velger å gjøre dette for å minimere sjansene for å få inn noen form for smitte til grisehuset, opplyser Enger.